Trålerne kan miste 14 prosent av torskekvotene: – En ren overføring fra Vestlandet til Nord-Norge

– Dette er en ren overføring av verdier, i stor grad fra oss i Vest til Nord-Norge, sa reder, Janne Grethe Strand Aasnæs, til NRK fredag i forrige uke.

Hun er daglig leder i Strand rederi i Ålesund. Et rederi med både torsketråler og ringnotfartøy.

Samme dag, 950 kilometer lenger nord for Ålesund, i Tromsø, la fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth (Ap) frem den lenge ventende Kvotemeldingen.

Der varslet statsråden store refordeling av torskekvotene, fra de større fiskebåtene til de små:

– Fisken tilhører folket og nasjonen som helhet. Vi må forvalte ressursene på en måte som er bærekraftig for framtiden, sa Myrseth under fremleggelsen.

Strand Aasnæs baserte sine uttalelsene på et estimat fra havfiskeflåtens interesseorganisasjon Fiskebåt.

NRK har gjennomført nye beregninger, som er kvalitetssikret av Nofima, og har kommet frem til tilsvarende tall som organisasjonen Fiskebåt:

Trålerflåten, og deler av de store havgående fartøyene, mister torskekvoter til en verdi av over 400 millioner kroner til kystfiskeflåten, om forslagene i Kvotemeldingen går igjennom.

Trålerne må også avsette til sjarker

En stor endring, i den nye Kvotemeldingen, er at trålerne må avstå torskekvoter til sjarkene i såkalt «åpen gruppe».

Dette er en fartøygruppe bestående av 2150 sjarker som ikke har egne avsatte fartøykvoter, men som i stede fisker på en felles kvote.

Litt over halvparten av disse sjarkene holder til i Troms og Finnmark.

Tidligere har kun kystflåten avstått torskekvoter fra eget kvotegrunnlag til denne fiskeflåten. Nå mener regjeringen at også trålerne- og havfiskeflåten må avstå fra sine torskekvoter.

Dette innebærer at trålerne må dekke rundt en tredjedel av denne kvoteavsetningen, som for trål- og havfiskeflåten tilsvarer rundt 3800 tonn, basert på torskekvotene for 2024.

For trålerne, og deler av den konvensjonelle havgående fiskeflåten, vil dette tiltaket alene innebære et tap av verdier på rundt 150 millioner kroner, viser NRK og Nofimas beregninger.

Innfører ny fordeling mellom hav og kyst

I 2020 etablerte Solberg-regjeringen en fast fordeling av torskekvoten til trålere på 32 prosent.

Dette har ført til at kyst- og havfiskefartøyene har mistet store verdier i form av torsk til trålflåten.

En beregning fra Nofima viser at den faste fordelingen mellom trål og konvensjonelle fiskefartøy har gitt trålflåten om lag 7000 tonn torsk mer de to siste årene, mer enn de ville fått med tradisjonell fordeling.

Regjeringen foreslår i Kvotemeldingen å endre dette tilbake både for torske- og sildekvoter.

Med ny fordeling mellom hav- og kystflåten, innebærer dette et tap på over 250 millioner kroner i tapte torskekvoter, viser NRK og Nofimas beregning.

SV: – Rett og rimelig

Fiskeripolitisk talsperson for SV, Torgeir Knag Fylkesnes, sier partiet kommer til å støtte endringene som regjeringen har foreslått.

– Det er rett og rimelig at trålflåten får mindre fiskekvoter i år med lite fisk, og mer når det er mye kvoter å fordele. Dette er fordi den havgående fiskeflåten kan «ro på mange hav», mens den minste flåten er avhengig av kystnært fiske, påpeker Fylkesnes.

Samtidig mener han det beste hadde vært om bare de tidligere plikt-trålerne, som i dag er stasjonert i Nord-Norge, først og fremst ble belastet.

– Det meste av fisken fra disse trålerne sendes ubehandlet ut av landet. Da har de mistet mye av sin samfunnsnytte, mener han.

Rødt: – Forsvinnende lite

NRKs beregninger viser at sjarkene i lukket gruppe vil få om lag tre tonn ekstra med årets fordeling.

Geir Jørgensen er selv fisker fra Nordland, og sitter på stortinget for partiet Rødt. Han mener refordelingen er altfor liten.

Tre tonn ekstra torsk tilsvarer en økning i omsetningen for en yrkesfisker i sjarkene under 11 meter på om lag 120.000 kroner.

– Det er nesten for ingenting å regne – når vi hadde forventa ei skikkelig omfordeling, mener Jørgensen.

Han mener det spesielt er beklagelig at Kvotemeldingen ikke foreslår ekstra torsk til fiskerne i den åpen gruppen av sjarker.

– Derfor vil Rødt foreslå å hente 9000 tonn ekstra fra trålerne og overføre til kystfiskekvoten. Vi vil samtidig gjøre denne ordningen gjeldende for hele Nord-Norge, sier Jørgensen.

Høyre: – Kan enes om mye

Høyres fiskeripolitiske talsperson, Olve Grotle, sier at fiskeri- og havministeren ikke har næringen med seg når hun flytter kvoter fra trålerne og havfiskeflåten til sjarkene i åpen gruppe.

– Dette vil bety at 2000 fiskere, som er mannskap om bord på de store havgående fartøyene, taper 50.000 kroner i årslønn, mener Grotle.

Samtidig understreker han at Høyre kan stille seg bak å gjeninnføre trålstigen, slik regjeringen har foreslått i kvotemeldingen.

– Jeg mener det er fornuftig at vi klarer å sikre flertall over blokkene for en ny fiskeripolitikk denne gangen, påpeker han, som legger til:

– Det er en god del i denne Kvotemeldingen vi kan enes med regjeringspartiene om, sier han.

– Ikke forutsigbart

NRK har beregnet at trålerne totalt ville mistet 9100 tonn torsk basert på årets fordeling, om alle tiltakene hadde vært gjennomført.

I tillegg vil mister deler av de konvensjonelle havfiskefartøyene 828 tonn torsk til kystflåten.

– Dette vil få store konsekvenser for trålerflåten og den øvrige havfiskeflåten, frykter Janne Grethe Strand Aasnæs i Strand rederi.

Aasnæs mener ekstra torskekvoter til sjarkene i åpen gruppe gjør at rederiet alene taper over 6,3 millioner kroner.

Dette kommer på toppen av en nedgang i kvoten i år, påpeker hun.

Fortsetter nedgangen i torskekvotene til neste år kan situasjonen bli dramatisk for rederiet.

– For oss vil kvotenedgangen på torsk være over 30 prosent til neste år, om regjeringes forslag går igjennom. Lønnsomheten vår kommer til å falle dramatisk, frykter Aasnæs.

NRK har presentert beregningene på kvotetapet for trålerne for fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth, hun ønsker ikke å kommentere saken.