Hopp til innhold

Én av tre forstår ikke beskjedene fra legen

Helse-Norge sliter med å gjøre seg forstått blant sine pasienter. For familien til Silje Lehne Michalsen var forståelig informasjon viktig da hun ble behandlet for ebola.

Silje Lehne Michalsen og Bård Borch Michalsen ser på hverandre

Bård Borch Michalsen gir datteren Silje Lehne Michalsen en klem da hun pratet med pressen etter å ha blitt frisk etter å ha vært smittet av ebola.

Foto: Øyvind Bye Skille / NRK

– Når det gjelder språk kritiseres sykehusene blant annet for at legene snakker over hodene på pasienter og pårørende, sier Bård Borch Michalsen.

5. oktober ble det påvist at hans datter, Silje Lehne Michalsen, var smittet av ebola i Sierra Leone. To uker senere ble hun erklært frisk.

– Vi var veldig engstelige hele tiden. På sykehuset ble vi tatt godt vare på, og legene var veldig flinke til å snakke et språk som vi forsto. Det var uhyre viktig. Hvis man ikke forstår hva som skjer, kan vi ikke vurdere situasjonen riktig, sier Bård Borch Michalsen.

Én av tre forstår ikke legen

Linda Stein

Linda Stein ved UiT er den første i Norge som forsker på om informasjonen norske helseinstitusjoner gir sine pasienter er forståelig.

Foto: Petter Strøm / NRK

I Loven om pasient- og brukerrettigheter er det et eget kapitel som sier at pasientene har rett på forståelig informasjon og medvirkning når det gjelder valg av behandling.

Nesten halvparten av de spurte i en EU-studie forstår ikke helseinformasjonen de blir gitt. I Norge viser ny forskning at én av tre pasienter ikke forstår informasjonen de får fra helsevesenet.

– Det er snakk om informasjon som er laget for pasientene, som brosjyrer, informasjonsskriv etter en operasjon, eller så enkle ting som hvordan folk skal ta medisinene sine, forteller Linda Stein, førsteamanuensis i samfunnsodontologi ved UiT – Norges arktiske universitet, som har forsket på dette.

Tydelige resultater

Hun delte 133 tannlegepasienter opp i to grupper. Den ene gruppen fikk vanlig informasjon etter en tannhelsekontroll, mens den andre gruppen fikk informasjon tilpasset pasientenes kunnskapsnivå.

– Vi brukte blant annet visuelle hjelpemidler for å forklare, og prøvde å prate med pasientene for å forsikre oss om at de forstår informasjonen vi ga dem. Et halvt år etter viste en ny sjekk at de pasientene som hadde fått tilpasset informasjon faktisk hadde en mye bedre utvikling i tannhelsen enn den andre pasientgruppen.

Må bli flinkere å spørre

Stein understreker at metodene hun brukte i sin forskning er ressurskrevende, og ikke ville latt seg gjennomføre til daglig.

Tannlege i arbeid
Foto: Frank May / NTB scanpix

– Men målet mitt er at opptrening av tannleger og tannpleiere slik at de vet hva som kjennetegner pasienter som har problemer med å forstå informasjonen de får skal bli en del av utdanningen, sier Stein.

– I tillegg er det en del ting vi i Helse-Norge kan bli flinkere til. Blant annet må vi bli flinkere å spørre pasientene om de har forstått informasjonen.

Men er norske pasienter flinke nok til å innrømme at de ikke forstår informasjonen de får?

– Mange kvier seg nok for å spørre. Men der igjen bør vi bli flinkere til å spørre pasientene om de forstår. Og det er bedre å spørre helsepersonellet hvis du lurer på noe, enn å forsøke å finne svaret på internett, for det er ikke all informasjonen der som er riktig.