Egg må reise 2000 kilometer før de havner på kjøkkenbordet: – Vanvittig

Eggebonde Svein Slåtsveen produserer 3,8 millioner egg hvert år.

Med gården liggende i Bekkarfjord i Øst-Finnmark, kunne alt ligget til rette for at han kan forsyne store deler av Finnmark med egg. Svært kortreiste egg.

Men slik er det ikke.

Slåtsveen må sende eggene sine om lag 2000 kilometer med trailer, til Norturas anlegg i Trondheim for gjennomlysning.

Det er et krav at alle egg skal gjennomlyses før de kan pakkes og selges. Dette gjør man for å se at det faktisk er eggehvite og plomme inni egget, så man ikke risikerer å klekke ut en kylling i omeletten.

Slåtsveen har lenge ønsket seg et pakkeri på egen gård, slik at eggene slipper den lange reiseveien, men det er lettere sagt enn gjort.

Derfor må de enn så lenge ta turen til Trøndelag. Og der blir de.

– Det har med holdbarhet å gjøre. Det tar jo tid å sende eggene nedover, så når de er ferdig pakket så vil de heller bli distribuert i nærområdet, sier Slåtsveen.

Derfor får ikke finnmarksfolket finnmarksegg fra Bekkarfjord til helgefrokosten. Nei, i retur er det heller egg fra for eksempel Trøndelag som sendes oppover.

Mange reaksjoner

Slåtsveen og hans Friborg gård fikk bedriftsutviklingsprisen av Innovasjon Norge i 2018. Kriteriene for prisen er miljø, innovasjon, bærekraftig utvikling og samfunnsansvar – noe bonden tar på alvor.

Han påpeker det ironiske i at det har blitt stadig mer fokus på miljøvennlig gårdsdrift, men likevel skal egg reise tusenvis av kilometer før de havner på kjøkkenbordet.

– Vi har fått mange reaksjoner. Folk synes det er vanvittig å sende maten så langt når det egentlig er mulig å distribuere den mye nærmere, sier han.

– Det koster også ganske mye å sende eggene med trailertransport. I tillegg blir en del egg ødelagt underveis.

Årsaken til at Slåtsveen ikke får gjennomlyst og pakket eggene selv er enkel. Det er nemlig pengene det står på.

Vil kutte i utslipp

Å etablere et eget pakkeri på gården vil koste cirka 3,8 millioner kroner. Det har ikke den lille gården i Bekkarfjord råd til å gjennomføre på egen hånd.

De har vært i samtaler med Nortura om å samarbeide om etablering, men disse planene har gått i stå.

– Vi ønsker selvsagt ikke å frakte mat lenger enn nødvendig, og derfor gjorde vi også en helhjertet innsats med et testprosjekt i Bekkarfjord. Dessverre fikk vi ikke logistikken og økonomien til å gå opp denne gangen, sier kommunikasjonsrådgiver Martine Haugen Petersen i Nortura.

Hun presiserer at bedriften hele tiden jobber med å se på hvordan de kan kutte i sine utslipp.

Men enn så lenge må altså egg sendes land og strand rundt før de når forbrukeren.

Nortura kan foreløpig ikke love en rask løsning.

– Nå jobber vi spesielt målrettet med å redusere miljøtrykket og kostnader for transport av firebente dyr. Vi kan se for oss at de samme tiltakene skal gjøres for egg- og kyllingtransport og, men det er i en tidlig fase ennå, sier Petersen.

– For billig å forurense

Denne praksisen er lite miljøvennlig, mener Ola Wolff Elvevold, som er rådgiver for transport i Miljøstiftelsen Zero.

– Det fremstår som unødig. Det er for billig å forurense i Norge. Prisen for å kjøre fossilt drivstoff er for lav, sier Elvevold.

Han mener det er en utfordring både nasjonalt og internasjonalt. Da blir det for lett å holde på det han mener er fossile og gammeldagse løsninger.

– Det er to ting som må gjøres med en gang. Få vekk det som er av unødvendig transport og samtidig få den transporten som er på veiene over på utslippsfrie kilder, sier Elvevold.

Gir ikke opp

Eggebonden i Bekkarfjord sier han har gjort det han kan for å tilfredsstille krav til både dyrevelferd og miljø, men når situasjonen er som den er i dag, så føler han at han får lite igjen for det.

– Man får kanskje litt bedre samvittighet, men jeg kan ikke putte det i banken, sier Slåtsveen.

Han vil likevel ikke gi opp, og ønsker å legge press på Nortura for å sikre at de en dag kan få pakket og distribuert eggene rett fra gården.

– Vi vet ikke nøyaktig hvor mye transporten av eggene koster, men det vil vi gjerne vite. Hva hvis vi kan spare unna kanskje den millionen som frakten koster fram og tilbake, ved å pakke og distribuere selv, spør han.

– Kanskje det ligger en million der som man kan investere for?