Får i seg flere miljøgifter enn forventet

En ny studie viser at miljøgiften PFAS er mer utbredt blant dyr og fugler i Norge enn man tidligere har antatt.

PFAS blir beskrevet som en av de mest bekymringsfulle miljøgiftene som eksisterer, fordi den brytes så langsomt ned.

Nå har forskerne lett etter PFAS-varianter i dyr, fugler og egg fra både Svalbard og Fastlands-Norge, og har påvist PFAS hos både isbjørn, havørn, ulv, rådyr og elg.

– Det viser hvor spredt PFAS er. PFAS kan bli tatt opp av nesten alle slags dyr vi har i Norge, sier Dorte Herzke, som er seniorforsker ved Norsk institutt for luftforskning (NILU). Hun kaller funnene bekymringsfulle, men ikke overraskende.

Studien ble presentert i tidsskriftet Environment International før jul.

7000 PFAS-varianter

Perfluorerte stoffer, populært kalt PFAS-er, er en stor gruppe kjemikalier, som brukes i dagligdagse produkter som klær, matemballasje og kosmetikk.

PFAS finnes i over 7000 varianter, og er «populære», fordi det gjør produkter vann- og fettavstøtende.

Teflonpannen du har på kjøkkenet er et godt eksempel på et produkt som inneholder PFAS.

Samtidig utgjør PFAS en stor trussel mot naturen, på grunn av den lange nedbrytingstiden. Ifølge forskerne påvirker PFAS immunsystemet og stoffskiftet hos mennesker. Det er også sett sammenhenger mellom PFAS og kreft og fosterskader.

– For noen dyr kan det ta mange år å bli kvitt stoffene, forteller Herzke.

Dyr til havs mest utsatt

NILU har gjort forskningen på oppdrag fra det norske Miljødirektoratet.

Sammen med Norsk institutt for naturforskning, Norsk Polarinstitutt og Örebro universitet i Sverige har NILU lett etter 73 ulike PFAS-varianter.

De regnet med å finne mellom 18 og 20 forskjellige PFASer, men endte opp med 23.

Et eksempel er stoffet TFA, som blant annet er å finne i kjøleelementene i kjøleskap.

– TFA fant vi i nesten alle prøver, forteller Herzke.

Forskerne fant også ut at dyr som lever og fanger maten sin til havs er mere utsatt enn dyr på land. Det skyldes at næringskjedene til havs er mye lengre enn næringskjedene på land, og at opphopningen av miljøgifter derfor blir større.

Blant dyra som lever på land, er det spesielt oter og mink som er utsatt.

Vil ha PFAS-forbud

Norge har gjennom flere år kjempet for et internasjonalt forbud mot PFAS.

Første skritt vil være et forbud i EU og EØS, noe Norge sammen med Sverige, Danmark, Nederland og Tyskland snart vil levere forslag om til det europeiske kjemikaliebyrået Echa.

Den 13. januar blir et forslagsdokument på mer enn tusen sider oversendt, bekrefter fagdirektør i Miljødirektoratet, Audun Heggelund.

– Hovedproblemet med PFAS er at dette er en gruppe svært persistente stoffer. Det vil si at de enten ikke brytes ned i miljøet i det hele tatt. Eller så omdannes de til andre PFAS som ikke brytes videre ned. Fortsatt bruk og utslipp av stoffene vil da føre til økende konsentrasjoner i miljøet, og da får stoffenes andre uheldige egenskaper muligheten til å gjøre seg gjeldende, forteller Heggelund til NRK.

Kan ende opp i maten og vannet vårt

Et annet moment er at PFAS kan ende opp i maten vi spiser eller i drikkevannet vårt, blant annet fordi PFAS er svært mobile i vann, forklarer fagdirektøren.

– Mange PFAS har vist seg å være giftige for mennesker og miljø. Det er derfor viktig å få stanset ytterligere produksjon og bruk av stoffene, sier Heggelund.

Dorte Herzke i NILU ønsker forslaget om PFAS-forbud velkommen. Samtidig tror hun forslaget vil skape langvarig debatt og diskusjon, fordi PFAS brukes på så mange områder.

– Det vil kreve omstilling. Men vi kan ikke fortsette å spre PFAS over hele verden. Når det har kommet ut i naturen, er det nesten umulig å renske opp og bli kvitt det, sier Dorte Herzke.