– Ramler jeg når jeg går på ski, blir jeg fort liggende til St. Hans, sier Chris-Arne Olsen.
Han holder ikke fingrene i ro, smilet er nesten umulig å kontrollere. Det er NM på ski på hjemmebane. Og fredag skal han gå sprint, sammen med assistenten Sindre Kloster Snekkevik.
Duoen har trent sammen i tre år. Sindre støtter Chris-Arne i bakkene. Og smører skiene.
– Ettersom jeg ikke er helt trygg på fiskebein ennå, blir det viktig at jeg har godt feste på fredag, sier Chris-Arne og ser bort på assistenten.
– Så det er jeg som får skylda hvis det går dårlig på fredag, sier Sindre.
Chris-Arne går for det meste selv, men får hjelp av Sindre opp og ned bakker.
Foto: Petter Strøm / NRKStartet med rullator
32-åringen har cerebral parese, og lærte seg ikke å gå før han var nærmere åtte år. Likevel nølte han ikke med å takke ja til å delta på Ridderrennet, et skirenn for syns- og bevegelseshemmede, i 2005.
– Jeg hadde ikke peiling på hva det gikk ut på. Jeg hadde aldri gått på ski før, sier Chris-Arne.
Han gjennomførte to kilometer, mens han støttet seg til et slags rullatorlignende stativ, og elsket det. Da han kom hjem til Tromsø begynte han å trene på ski regelmessig.
– Langrenn har gitt meg mye. Jeg får være med venner, og har fått veldig mye bedre balanse av å gå på ski. For fire-fem år siden byttet jeg rullatorstativet ut med skistaver. Nå er det litt mer fart når jeg går, men utfordringen blir å gå i bakker, sier Chris-Arne.
Tar hele tiden nye steg
For noen uker siden begynte Chris-Arne å trene på fiskebein sammen med Sindre. Årets NM-løyper kategoriseres nemlig som harde, med mange bakker.
– Han har gjort store fremskritt bare de siste ukene. Vi har vært her en del på ettermiddagene og kveldene, gått løypa og tatt tida, forteller Sindre.
– Så hva er målet for sprinten?
– Jeg har som mål å gjennomføre med så få fall som mulig.
