Pasientene fortsetter å strømme ut av Finnmark

– Ja, kan man se det på noen annen måte, spør Paul Olav Røsbø, leder i Finnmark legeforening.

Tall fra det private helseforetaket Aleris viser at pasientstrømmen fra Finnmark til deres foretak i Tromsø fortsetter å øke.

Røsbø mener det som foregår i Finnmark tyder på at spesialisthelsetilbudet bygges ned.

I 2024 hentet NRK inn tall som viste at Aleris hadde en økning på 40 prosent fra 2023, da dagkirurgien i Alta ble lagt ned, og til 2024.

Ferske tall viser at trenden bare fortsetter.

Anita Tunold, administrerende direktør i Aleris, sier at de ser en økning fra Finnmark til Aleris over hele landet, på alle fagområder.

50 prosent siste året

Så langt i år har de 13 prosent flere pasienter fra Finnmark enn samme periode i fjor.

– Så er økningen selvfølgelig størst til sykehuset vårt i Tromsø, der vi ser over 50 prosent flere pasienter fra Finnmark i år, sammenlignet med i fjor, sier Tunold.

Hun forteller at økningen i all hovedsak dreier seg om pasienter som enten betaler selv, eller har en privat helseforsikring.

– Vi ser den samme trenden over hele landet: Vi har en sterk økning i antallet private pasienter, mens den offentlige andelen av vår aktivitet er dessverre synkende.

– Det pasientene forteller til oss, er at det er lange ventetider i det offentlige og derfor velger de å gå direkte til Aleris. Og hos oss er det ingen ventetid, så pasientene kan få behandling innen bare få dager, sier hun.

Advarte om det som skjer

Røsbø i legeforeninga mener det er en fallitterklæring for Finnmarkssykehuset at så mange pasienter strømmer til det private.

– Det er jo et lokalt helseforetak som skal gi et likeverdig spesialisthelsetjenestetilbud. Men her klarer jo ikke Finnmarkssykehuset å opprettholde sitt tilbud. Dermed ender det med at pasienter må søke seg andre plasser, sier han.

Da direktør Ole Hope begynte i Finnmarkssykehuset i 2023, hastet det med å få den skakkjørte økonomien på rett kjøl.

En omstridt omorganisering startet med at direktøren med et pennestrøk la ned dagkirurgien ved Klinikk Alta.

Målet var at pasientene skulle behandles ved Hammerfest sykehus.

Det har ikke skjedd.

Tall fra Finnmarkssykehuset viser at pasientene innen ortopedi som Finnmarkssykehuset selv henviser ut av fylket, har skutt i været.

Fra 20 henvisninger i 2024, til hele 353 ved utgangen av august i år.

Røsbø mener dette beviser at nedleggingen av dagkirurgien i Alta har vært en fiasko.

– Jeg tenker at det bekrefter det vi advarte mot. Vi hadde ingen tro på at dette skulle la seg gjennomføre, sier Røsbø.

Finnmarkssykehuset

Finnmarkssykehuset skriver i en e-post til NRK at når det gjelder de pasientene de selv har henvist, så henger tallene sammen med ventetidsløftet.

For at pasienter skal slippe å vente, har de valgt å sende ut fristbruddpasienter og langtidsventende.

Når det gjelder bekymringene fra legeforeningen har Finnmarkssykehuset avstått fra å svare på dette.

Flere tyr til privat helseforsikring

Tall fra Finans Norge viser at andelen nordmenn med privat helseforsikring har økt jevnt og trutt de siste fire årene.

Fra rundt 670.000 i 2021 til 870 000 i 2025. En økning på 200.000.

Mange av disse er kjøpt av arbeidsgiver, bekrefter Aleris.

Røsbø mener dette er et tegn på at befolkningen i Norge ikke lenger stoler på at det offentlige kan hjelpe dem.

Han er bekymret for at vi på sikt er på vei mot et privatisert helsevesen, som vil ramme dem nederst ved bordet.

– Ja, vi må i alle fall tenke tanken. Ønsker vi et likeverdig tilbud, der det ikke er din økonomiske status og hvor du bor i landet som skal bestemme hvilke helsetjenester du har tilgang på, spør Røsbø.

– Må tenke annerledes

Anita Tunold i Aleris er enig i at en todeling av helsevesenet i Norge ikke er ønskelig.

Men:

– Jeg tenker at vi først og fremst skal være bekymra hvis vi er i en situasjon der pasienter som trenger behandling, ikke får den når de trenger den, sier hun.

Hun mener vi i Norge er nødt å tenke annerledes, og se hvordan vi kan bruke våre totale ressurser på best mulig måte.

– Jeg tenker at vi bør slippe til alle gode krefter for å løse de utfordringene vi står oppe i, sier hun.

I en tid da totalberedskap er på alles lepper mener Røsbø at det er et paradoks at Finnmarkssykehuset, etter hans mening, bygger ned – og ikke opp.

Han forklarer det selv med at «den ene hånda ikke vet hva den andre gjør», og da blir det slik.

– Mens helseforetakene er tvunget til å levere økonomiske resultat, så er det en helt annen bransje som skal bygge opp totalberedskapen. Man kjører i motsatt retning, fastslår Røsbø.