Heidi døde av blodforgiftning – foreldrene måtte selv anmelde sykehuset

Sykehuset gjorde feil da Heidi Beate Pettersen (46) døde, men både Statsforvalteren og Helsetilsynet unnlot å anmelde saken til politiet.

Heidi Beate Pettersen døde av blodforgiftning, etter at UNN gjorde feil.

FIKK IKKE HJELP: Heidi fikk ikke den hjelpen hun skulle hatt, da hun ble lagt inn på sykehuset med blodforgiftning. Fire år senere har sykehuset godtatt en større bot, etter at familien ba politiet etterforske Heidis død.

Foto: Anne Marit Pettersen

Tore Pettersens datter døde av blodforgiftning, mens hun var innlagt på Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i 2017.

Fire år etter at Heidi døde, har UNN fått en bot på 300.000 kroner.

Politiet har konkludert at hun ble liggende for lenge uten å få riktig hjelp.

Men for å få saken belyst, måtte faren selv ta datterens død til politiet. Det beskriver han som en stor belastning.

– Det tok lang tid, måneder, før vi hadde alle papirene på bordet. Samtidig ventet og ventet vi på at noen fra sykehuset skulle ta kontakt og gi oss en unnskyldning. Men den kom aldri, sier faren.

Og det var derfor de ble enige, foreldrene og den gjenlevende yngre datteren, om at de måtte anmelde.

Nå sier statsadvokaten at saken burde ha vært på politiets bord for lenge siden.

Redningsaksjon - person fraktet til UNN Harstad

Helsetilsynet avdekket etter hendelsen at UNNs system for behandling av blodforgiftning hadde sviktet, men så ikke grunnlag for å melde saken til politiet.

Foto: Nils Mehren / NRK

Familien reagerte da de fikk legerapporten

– Vi mener helt klart at dette er en sak som burde vært meldt til politiet i en tidlig fase. En slik sak skal ikke være avhengig av at noen av de pårørende reagerer, sier statsadvokat Torstein Lindquister.

– Statsforvalteren burde ha meldt dette videre til politiet, sier han.

Politiet har nå gjennomført en omfattende etterforskning, blant annet med bistand fra Kripos, etter familiens anmeldelse.

UNN meldte saken til Helsetilsynet da kvinnen døde, slik de skal gjøre.

Helsetilsynet har slått fast at sykehusets systemer sviktet Heidi.

Statsforvalteren konkluderte med at UNN ikke hadde gitt forsvarlig helsehjelp.

Men verken Helsetilsynet eller Statsforvalteren (tidligere Fylkesmannen) fant likevel at det var grunnlag for å ta saken til politiet.

Det var da Heidis foreldre fikk rapporten fra fylkeslegen, at familien reagerte.

De så at fylkeslegen påpekte en rekke feil og mangler som var gjort ved sykehuset i Harstad. De fikk også opplyst at de som pårørende etter et «uventet dødsfall», kunne ha rett til å få dekket utgifter til begravelsen.

– Vi mente at dette ikke kunne være informasjon som deles ut ved ethvert dødsfall, og skjønte at her måtte det ligge mer bak, forteller faren Tore Pettersen.

De satte seg inn i rapporten gjennom å søke på internett, og snakket med en venn som er lege.

De satt igjen med at datterens død var unødvendig, og at sykehuset hadde gjort grove feil.

– De sier det er systemfeil, men et system består av mennesker. Det er menneskene i systemet som gjør feil, sier faren, og legger til:

– Vi har ikke kunnet legge saken bak oss. Den har vært der, hele tiden. Slik ville vi ikke bli behandlet.

En overlege ved UNN har vært anmeldt i saken. Lindquister sier de ikke har funnet grunnlag for å straffe enkeltpersoner og at sakene mot disse derfor er henlagt.

– Vi mener det her er gjort feil, men vi mener terskelen for å straffe enkeltpersoner ikke er nådd. Det er også i tråd med Helsetilsynets vurdering, sier Lindquister.

Aktor Sjøvegan

Statsadvokat Torstein Lindquister.

Foto: Petter Strøm / NRK

– Ser at saken kunne vært anmeldt

NRK har spurt Statsforvalteren i Troms og Finnmark og Statens helsetilsyn hvorfor saken ikke ble anmeldt til politiet.

I Heidis sak var det Statens helsetilsyn som først gjorde undersøkelser, før saken ble overført til Statsforvalteren. Det er til sist Statens helsetilsyn som kan anmelde.

Assisterende direktør Heidi Merete Rudi sier de ikke fant rimelig grunn til å anta at det var et straffbart forhold som burde anmeldes.

Hun sier de tar til seg at statsadvokaten mener de burde ha gjort det.

– Vi har full forståelse for at pårørende ønsker og forventer at hendelser blir fulgt opp, uten at de må ta initiativ til eller ansvar for at det skjer. Det ble åpenbart en ekstra belastning for dem å måtte anmelde forholdet selv.

– Med de opplysningene som nå foreligger, så ser vi at saken kunne vært anmeldt av tilsynsmyndighetene, skriver Rudi.

– Småpenger for UNN

Både Statens helsetilsyn og Statsforvalteren vil nå bruke Heidis Beate Pettersens sak som et eksempel fremover, i dialog med Riksadvokaten.

Det samme vil Statsforvalteren gjøre, selv om de fortsatt mener saken er behandlet i tråd med deres retningslinjer, skriver fylkeslege Anne Grethe Olsen til NRK.

– Vi vil likevel med bakgrunn i denne saken se på gjeldende praksis for politianmeldelse av saker i dialog med Statens helsetilsyn.

Hun sier at Statsforvalteren har forståelse for at dette har vært en tung sak for de pårørende.

Tore Pettersen sier de valgte å anmelde, og å stå i det, for å få saken skikkelig belyst.

Fire år senere har sykehuset nå godtatt boten på 300.000 kroner.

– Det er klart boten er småpenger for sykehuset, men vi kan ikke gjøre noe med det. Nå håper vi at vi etterhvert kan legge saken bak oss, sier Tore Pettersen.

UNN beklager at familien ikke har vært fulgt opp godt nok.

– Vi beklager hele denne hendelsen dypt, og er veldig lei oss for å høre at pårørende ikke har vært fulgt godt nok opp i ettertid, sier forsknings- og utdanningssjef Einar Bugge.

Han sier manglende oppfølging er brudd på sykehusets rutiner, og lover å rette opp i det.

Pasientombudet sier det familien har gjort, skjer for sjeldent.

Har sett få pårørende anmelde

– Terskelen for å klage i vanskelige saker er ofte høy. Hendelsen og dødsfallet i seg selv er en stor påkjenning, sier Odd Arvid Ryan, pasient- og brukerombud i Troms.

I tillegg kan det være vanskelig å vite hva man skal klage på, og ofte går man mange runder først, sier han.

Odd Arvid Ryan

Pasient- og brukerombud i Troms, Odd Arvid Ryan.

Foto: Elise Holdal / NRK

De siste årene har han sett få slike saker komme så langt at politiet ilegger foretaket bot, slik UNN nå har fått. Han sier størrelsen på boten sier noe om sakens alvor.

– Pårørende blir ikke alltid godt ivaretatt. I tilfeller vi har hørt om, føler de seg overlatt til seg selv. Det kan være en tilleggsbelastning. Her har det også gått år før resultatet kom, slik det ofte gjør. Det er også en belastning for de pårørende.

Han mener sykehusene har mye å tjene på å snakke mer med pårørende.

– Denne saken minner oss på behovet for og viktigheten av arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet. Det er også mye å tjene på å ha dialog med pårørende, sørge for god informasjon om sakens gang og resultater, sier Ryan.

– Mån bør få muligheten til å prøve sin sak, og da bør man slippe å oppleve at det går mange år før man får et resultat.

Nyheter fra Troms og Finnmark

Se Alta og Harstad i cupen her