Camilla besvimer av flyskrekk – frykter at hun kommer til å dø

– Det begynner et par dager før. Da sjekker jeg værmeldingen og kjenner at jeg blir nervøs.

Camilla Bech bor i Kjøllefjord i Finnmark. Det skjer ofte at bygda mister all veiforbindelse i det harde vinterværet. Når det stormer, og fly fra nabobygda Mehamn er det eneste alternativet, er det ikke enkelt å ha flyskrekk.

– Når det rister som verst, så tenker jeg bare på at flyet kommer til å styrte, og at nå dør jeg.

Hun synes det er flaut å si det høyt, for hun skjønner at det ikke er sannsynlig at flyet kommer til å styrte. Men hun klarer ikke å la være.

– Det er ille hele flyturen, men dårlig vær er noe av det verste. Hvis det er dårlig vær så blir det mye turbulens. Det liker jeg ikke, forteller Camilla.

Hun kan ikke forklare hvorfor hun har det slik, men hun er langt ifra alene. Opp mot en million personer lider av flyskrekk her i landet.

Noen ganger blir frykten så stor, at kroppen til Camilla kobler ut.

Følg Camilla Bech på en flytur fra Mehamn i NRK-serien Kortbaneliv:

Besvimte om bord

Det norske kortbanenettet er unikt i verden, med sine mindre flyplasser med korte rullebaner.

Langs denne «melkeruta» ute på kysten kan flyturen by på mye vær og vind – og turbulens.

Når Camilla kan, så dropper hun å fly. Hun kjører gjerne en hel dag, i stedet for å gå om bord på de små Widerøe-flyene som lander på kortbaneflyplassen i bygda.

Opp mot 270.000 opplever faktisk så stort ubehag ved å fly, at de aldri går om bord på et fly i det hele tatt.

Under en flytur langs Finnmarkskysten ble Camilla Bech en gang så redd at hun besvimte.

– Det var jo egentlig veldig greit, for da slapp jeg å få med meg resten av flyturen, ler hun.

Camilla var på vei hjem mot Mehamn da det ble dårlig vær og flyet begynte å riste. Det neste hun vet, er at hun våkner opp på flyplassen i Hammerfest – to stopp hjemmefra.

– Det var et forferdelig uvær og helt jævlig mens det sto på. Når man er så redd at man svimer av, den følelsen er det vanskelig å forklare for andre. Da har du hyperventilert og grått så lenge at kroppen din orker ikke mer.

Hun vet ikke hvem som hadde tatt hånd om henne og fått henne inn på flyplassen, men Camilla fikk reise videre hjem med Hurtigruten den gangen.

Mye arbeid bak et «hei!»

– Hei, velkommen! Gå gjerne litt bak.

Flyvert Mads Ole Nygård står i døråpninga til et Widerøe fly. Han ønsker alle passasjerer velkommen om bord, ser de i øynene og småprater mens de kommer opp den lille trappa.

Bak smilet ligger en større jobb som flypassasjerene ikke er klar over.

– Når du møter folk med «hei og god dag», så fanger du opp sinnsstemningen til folk.

Hovedoppgaven er å fange opp passasjerer som Camilla Bech. Aner han at noen er engstelig, følger han godt med hvor de setter seg i flyet.

– Det å se personen, kanskje gi et lite klapp på armen, bøye seg ned og bare høre med personen om det går bra, slike små ting – det gjør mye, forteller Mads Ole.

Han har opplevd ulike grader av flyskrekk. En gang måtte en kvinne nærmest bli båret inn på flyet.

– Det var helt forferdelig, men hun skulle på sykehus i Tromsø og måtte om bord på det flyet.

Mads Ole holdt seg i nærheten av kvinnen hele turen og allierte seg med de andre passasjerene rundt.

Det er heldigvis ikke så ofte han opplever noen med så stor frykt for å fly. Stort sett hjelper det at personen med flyskrekk får snakket om hvordan de har det.

– Har du tid, så er det beste å prate. Da får man fort en forståelse for hva folk er redde for. Pluss at det å holde en samtale i gang med noen, gjør at fokuset flyttes. Da får ikke frykten være hovedfokus i den personens hode.

Er en fobi

Ifølge Ingunn Skre, som er psykolog og førsteamanuensis ved UiT – Norges arktiske universitet, finnes det ulike grader av flyskrekk:

• Om du er ekstremt redd for bestemte ting eller situasjoner, og at du er så redd at du helt unngår dem, eller såvidt klarer å holde det ut med stort ubehag, så kalles det en fobi. Denne redselen går ut over livsutfoldelsen slik at det hemmer deg i aktiviteter, jobb, studier eller feriereiser.

• Hvis man synes det er veldig ubehagelig, men stort sett klarer seg gjennom en flytur, så regnes det som en fobisk frykt.

– Du kan si at det er like mange årsaker til det å være redd for å fly, som det er folk, forklarer Skre.

Noen tør ikke gå om bord i et fly overhodet, mens andre kan oppleve en klaustrofobisk følelse med å gå inn i et fly hvor døren lukkes bak dem. Andre kan synes lydene i flyet er skummelt, eller ha opplevd ting på tidligere flyturer som har satt en støkk i dem.

– De kan ha hatt en forferdelig ubehagelig opplevelse med voldsom turbulens, eller andre ting som har satt skrekken i dem, som gjør at de gruer seg til å gå opp i fly igjen – som mange kan ha opplevd på vei til de små flyplassene i Nord-Norge, forklarer Skre.

– Hva kan man gjøre for å bli kvitt flyskrekken?

– Det er å fly, humrer Skre. Hun fortsetter:

– Alle fobier behandles ved at man får hjelp til å gå inn i den situasjonen man er redd for, på en kontrollert måte.

Et annet godt tips er å skaffe seg kunnskap om hvor stor sannsynligheten er for at noe skal kunne gå galt, eller andre ting man er redd for.

– Det går an å bli helt kvitt frykten. Det finnes kurs, bøker og øvelser på nett, men det er viktig å se til at det er psykologisk kunnskap bak, avslutter Skre.