Hopp til innhold

Fra skoletaper til mønsteransatt: – Må tydeliggjøre at det er flere veier inn i arbeidslivet

Stadig flere elever søker yrkesfag. Dermed har karaktersnittet gått opp. Bygg- og anleggsbransjen er bekymret for at de mister de beste arbeiderne.

Joakim Hellbostad.

Joakim Helbostad droppet ut av skolen, og så mørkt på fremtiden. Men en sommerjobb ble redningen.

Foto: Privat

– Det er mange som sliter med det teoretiske, men de kan være dyktige å jobbe.

Det sier Joakim Helbostad. Han trivdes ikke på grunnskolen, og ble fortalt at han aldri ble å få seg jobb.

– Lekser var ikke noe for meg, sier han.

På videregående fikk han påvist lese- og skrivevansker. Etter hvert droppet han ut.

– Framtiden så ikke lys ut. Det var bare NAV og ingenting egentlig, sier Helbostad til NRK Helgemorgen på NRK1 og P2.

Men så fikk han tilfeldigvis en sommerjobb via bekjentskaper i bedriften Odd Einar Kne AS.

Der har han vært fast ansatt i syv år. Han har også tatt opp fagene han strøk i, gjennom Opplæringskontoret for anleggs- og bergfagene.

Han mener at det må komme bedre frem at det er flere måter å komme seg inn i arbeidslivet på.

– Politikerne må vise at det finnes en vei utenom skolebenken, sier Helbostad.

Nå har han tatt fagbrev som vei- og anleggsarbeider og kjøpt seg hus. Skussmålene fra sjefen er det heller ingenting å si på.

– Joakim er en medarbeider vi alle setter pris på. Han står på og er flink, sier Odd Einar Kne, som er daglig leder i bedriften.

Kne er klar på hvilken arbeidskraft de trenger mest.

– Vi trenger selvfølgelig ingeniører, men det vi stort sett trenger er folk som er flink til å jobbe med hendene og gjøre det praktiske arbeidet, sier han.

Les også: Rekordmange jenter søker yrkesfag – Her måtte de bygge ny jentegarderobe

Ronja Fridén foran det gule skapet hun hadde i garderoben det første året på Gauldal videregående.
Ronja Fridén foran det gule skapet hun hadde i garderoben det første året på Gauldal videregående.

– Vi svikter slike som Joakim

Stadig flere elever søker yrkesfag på videregående. I vår var det 2.300 flere søkere til yrkesfaglige utdanningsprogrammer enn til studieforberedende utdanningsprogrammer.

Det har gjort at karaktersnittet har gått opp. Snittet på bygg- og anleggsteknikk er nå 4,1. Bransjen frykter at det kan føre til at de mister god og viktig arbeidskraft.

– Vi svikter slike som Joakim, sier Julie Brodtkorb, administrerende direktør i Maskinentreprenørenes Forbund (MEF).

Hun er enig i at bransjen først og fremst trenger gode praktikere.

Brodtkorb er imponert over det Hellbostad har gjort, men poengterer at solskinnshistorien er for tilfeldig.

– Vi må ha et system som er sikrere enn at du tilfeldigvis møter på en person som Kne, sier hun.

Julie Brodtkorb, Administrerende direktør i Maskinentreprenørenes forbund

Administrerende direktør i MEF, Julie Brodtkorb, er bekymret for at bransjen mister god og viktig arbeidskraft.

Foto: Åsmund Gullachsen

Regjeringen tar med seg innspillene

Regjeringen tar innspillene fra anleggsbransjen på alvor. Det sier statssekretær i Kunnskapsdepartementet Sindre Lysø (Ap).

– Vi ser at det er behov for å få i gang en mer praktisk og variert skole tidlig. Derfor har vi satt i gang arbeidet med en ungdomsmelding der vi ser på hvordan vi kan ta grep allerede fra grunnskolen, sier Lysø.

– Det er ikke er bra at bedrifter og bransjer som trenger mer arbeidskraft ikke får nok søkere.

Lysø poengterer at det er fylkeskommunen som har ansvar for dimensjoneringen for de videregående skolene.

Når regjeringen legger frem ny opplæringslov for Stortinget, vil de foreslå at fylkeskommunene skal legge større vekt på dette.

Sindre Lysø

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Sindre Lysø, sier at regjeringen ser på hvordan de kan skape en mer variert skole.

Foto: Brede Bleiklie Thomassen / NRK

Brodtkorb i MEF er klar på hva hun mener er viktig å få med.

– Når man skal legge opp ny opplæringslov så er det viktig å huske på det som Joakim nevner, nemlig Opplæringskontoret for anleggskontorene, sier hun.

– Det er limet mellom bedrift og lærlingen. Det må styrkes.

I tillegg trekker hun frem et pilotprosjekt i Viken, der fylkeskommunen, NAV og Hæhre Entreprenør har samarbeidet for å få flere skoletrøtte ungdommer i jobb.

Brodtkorb ønsker at denne ordningen kan bli landsdekkende, og håper det legges inn i statsbudsjettet.

Hvis man får inn et slikt prosjekt som en fast ordning, så er vi på god vei, sier Brodtkorb.

Les også: Nicoline (18) blir hybelpilot: – En ekspert i egen aldersgruppe

Hybelpilot Nicoline Heiberg-Evenstad (18) fra Gibostad på Senja utenfor skolen sin, Kongsbakken VGS.
Hybelpilot Nicoline Heiberg-Evenstad (18) fra Gibostad på Senja utenfor skolen sin, Kongsbakken VGS.

– Mulighet for å få flere inn

NAV-direktør Hans Christian Holte er enig i at det trenges et bedre system som er rettet mot den gruppen som er mer praktisk anlagt.

– Vi må ha et utdanningssystem som fungerer best mulig for flest mulig, slik at vi både tar vare på de som er flink på det teoristerke og de som kanskje har en mer praktisk innretning, sier han.

– Da er det viktig at utdanningsinstitusjoner, arbeidsgivere og NAV jobber tett sammen.

Holte er kjent med at det er mange arbeidsgivere i Norge som trenger folk, og at det er tøft for mange.

Men det er også en mulighet for å få flere inn. Det er eksempler på arbeidsgivere som strekker seg litt lengre, og ser at de kan få god og stabil arbeidskraft. Det er Joakim et godt eksempel på.

Hans-Christian Holte i NAV. Han står foran en gråg-grønn bygning i det som ser ut som en sentrumsgate. Han har på seg lys blå skjorte, mørk dressjakke og firkantede, svarte briller. Han ser inn i kameraet og ser vennlig ut. Han har grått hår.

NAV-direktør Hans Christian Holte mener det er viktig at arbeidsgivere, utdanningsinstitusjoner og NAV samarbeider tettere i fremtiden.

Foto: Leif Rune Løland / NRK