– Dette blir spennende, sier amerikanske Benjamin Vidmar.
For åtte år siden kom han til Longyearbyen. Her har han blant annet jobbet som kokk og sett de store mengdene med matavfall som kastet.
I Longyearbyen kastes ikke matavfallet fra bolighus, bedrifter, hoteller og spisesteder. Det kan lokke isbjørn til avfallsplassen. Derfor blir maten kvernet opp, spylt ut i et rør og restene slippes ut i sjøen på 80 meters havdyp utenfor Longyearbyen.
– Får noe utrolig verdifullt tilbake
Benjamin Vidmar mener at denne ressursen kan utnyttes.
I et rom under den gamle Stormessa i Longyearbyen der gruvearbeidere i tidligere tider spiste sine måltider, har han innredet et lite drivhus. I rundt 25 varmegrader er det forsøkt dyrket fram agurker, tomater, urter, gulrøtter og salat.
– Ja, da jeg begynte med dette for tre år siden forsøkte jeg å dyrke fram ulike sorter. Nå konsentrerer jeg meg om færre ting, som å dyrke urter og kompostere matavfall, forteller Vidmar.
Med Polar Permaculture ønsker Benjamin å løse avfallsproblemet på Svalbard.
Foto: Lars Egil Mogård / NRKFor å bryte ned matavfallet, brukes meitemark som etter godkjennelser er importert til Svalbard.
– De produserer noe utrolig verdifullt tilbake. Nemlig naturlig gjødsel, som er veldig bra.
Ønsker å ta hånd om alt matavfallet
Meitemarkene får potetskrell, kaffegrut, grønnsaker og alt mulig slags matavfall. Og så elsker de papp.
– På sykehuset får jeg hente matavfall en gang i uka, og energiverket ringer når de har kaffegrut. De samler det opp til meg.
Benjamin Vidmar henter ikke hos alle hotellene og restaurantene.
– Men hvis jeg hadde mer plass, og litt mer ressurser, kunne jeg ta hånd om alt matavfallet i byen, sier han til Mountainpeople of Norway.
Her skal det bygges et drivhus, sier Benjamin. I løpet av året håper han å produsere både urter og grønnsaker med jorda som kommer fra matavfall.
Foto: Lars Egil Mogård / NRKVarer produsert på 78 grader nord
Nå skal produksjonen flyttet ut fra kjellerlokalet. For i vår kommer et nyinnkjøpt drivhus på åtte ganger åtte meter til Longyearbyen.
Benjamin Vidar har fått 150.000 kroner i støtte fra Miljøfondet for Svalbard.
– Jeg håper at produksjonen vil øke. Det er viktig å få til lokalt produsert mat, og redusere transporten. Og tilbakemeldinga fra publikum er at de er villig til å betale for varene som skal produseres på 78 grader nord, sier han.
Drivhus er ikke noe helt nytt i Svalbard-sammenheng. Både Barentsburg, Pyramiden og Ny-Ålesund har tidligere dyrket selv, til tross for det kalde og karrige miljøet på øya.
– Men det har vært så vanskelig å finne god informasjon på hvordan de drivhusene ble laget og driftet. Derfor starter vi helt fra bunnen av med alt, sa Vidmar til Svalbardposten.
