– Det er alltid betenkelig når man har lite å rutte med, for eksempel til uforutsette utgifter. Dem er det mange av i løpet av et år.
Arne Sekkelsten fra Høyre er ordfører i Fredrikstad, én av 208 kommuner som måtte ta penger fra det såkalte disposisjonsfondet i fjor. Det vil si nærmere tre av fem kommuner.
- På denne skolen har det hendt at elever har tisset på seg på grunn av ødelagte toaletter
Disposisjonsfondet er kommunens sparekonto/bufferkonto, og brukes ofte til uforutsette utgifter. Fredrikstad brukte 43,5 millioner av fondet i 2023.
– Må ha en buffer
Et mindre fond gjør kommunene mer sårbare for svingninger i økonomien.
– Det er i kommunen som i privatøkonomien. Man bør ha en bufferkonto, sier Sekkelsten.
Tallene kommer frem i de foreløpige Kostra-tallene for 2023 som SSB publiserte 15. mars.
Forventet dårligere tider
I tillegg viser tallene at netto driftsresultat i kommunene stupte fra 17,1 milliarder i 2022 til 4,5 milliarder i fjor.
– Det var forventet at driftsresultatet skulle bli redusert. Det har sammenheng med at kommunene hadde langt høyere skatteinntekter i 2022 enn det var budsjettert med, sier professor Lars-Erik Borge ved Institutt for samfunnsøkonomi ved NTNU.
Professor Lars-Erik Borge ved Institutt for samfunnsøkonomi ved NTNU, sier det er store forskjeller mellom kommunene.
Foto: NTNUDet er avdelingsdirektør for kommuneøkonomi i KS, Rune Bye, enig i.
– Den andre grunnen er at kommunene har sterkere utgiftsvekst enn inntektsvekst, sier han.
Den tredje grunnen begge trekker frem, er høyere renter.
– Det er spesielt i kommuner med innbyggertall mellom 5.000 og 50.000 innbyggere hvor vi finner de svakeste resultatene, hevder Bye.
Utgiftene for kommunene har steget mer enn inntektene, mener Rune Bye, som er avdelingsdirektør for kommuneøkonomi i KS.
Foto: KSKraftkommuner skiller seg ut
Professoren understreker at kommunene som helhet har et positivt resultat.
– Men 40 prosent av kommunene hadde et negativt resultat i fjor. Dersom de ikke har midler i disposisjonsfondet, må de stramme inn for å unngå å havne på Robek.
– Det er store forskjeller mellom kommunene. For eksempel så har noen kommuner høye inntekter fra havbruk eller kraft.
De tre største kraftkommunene tjente nesten 320 millioner i fjor.
Kutter i investeringer
Rune Bye mener at mange kommuner må vurdere om de har råd til å ha samme høye nivå på tjenestene som de har hatt, hvis kommunen går med underskudd.
Midlene på disposisjonsfond blir fort spist opp, og da må man også se på kutt i tjenestene.
KS budsjettundersøkelse for 2024 tyder også på at en del kommuner utsatt utsetter planlagte investeringer i skoler, barnehager, veier, anlegg og offentlige bygg.
– Kommunesektoren har veldig høy gjeld. Renteøkningene har gjort at kommunene bruker en mye større andel av inntektene til å dekke rentekostnadene.
Det er en medvirkende årsak til at de i Fredrikstad har kuttet nyinvesteringer med øks:
– I Fredrikstad må vi 100 prosent lånefinansiere alt. Det gjør oss mer eksponert for renteøkninger. Det er en ond sirkel, og det er dyrt å være fattig, sier Sekkelsten.
Ser mørkt på 2024
En stor del av en kommunes inntekter kommer direkte fra innbyggerne gjennom skatter.
Det som bærer kommunen, er jo skatteinntekter.
– Jeg er veldig bekymret for 2024. Jeg tror man kommer til å få endra mindre i skatteinntekter. Det andre er at vi har renteutgifter som stiger. Så kommer et lønnsoppgjør som sannsynligvis vil koste en god del. Jeg kan nevne utfordringer i fleng.
– Dette blir et krevende år, for å si det veldig forsiktig, mener fredrikstadordføreren.
- Byggmester Stian Stenseth måtte tenke annerledes da nesten ingen turte å bygge nytt lenger.
