Blir stressa av støy – og nå øker skipstrafikken

Marine pattedyr kan bli så stresset av støy at de ikke får paret seg eller må forlate sine faste matfat. Nå skal forskere finne ut hva økt skipstrafikk i Polhavet får å si for dyra der.

Forskning på hvithval

Menneskeskapt støy kan påvirke dyrelivet i havet i Arktis negativt. Bildet viser hvithvalen.

Foto: Kit M. Kovacs & Christian Lyders / Kit M. Kovacs & Christian Lydersen
CO₂ i atmosfæren
416,7 ppm
1,5-gradersmålet
+1,0°C
Les mer  om klima

På 80 meters dyp i havet ved Svalbard, står noen meterlange metallrør og lytter. Mikrofonene i røret fanger opp alle lyder i området, for eksempel sangen til en grønlandshval og tikkingen fra en hvalross. Under vann kan enkelte arter høres på flere hundre kilometers avstand.

De fleste marine pattedyr er helt avhengig av lyd for å navigere, finne mat og kommunisere med andre. Slik er det også med dyra i polhavet.

Men hva skjer når lyden fra oss mennesker, eller rettere sagt støyen, «blander» seg inn? Det skal Norsk Polarinstitutt finne ut av.

Polhavet mer tilgjengelig

Takket være polisen har dyrelivet lengst nord på kloden vært relativt godt beskyttet mot menneskelig aktivitet og støy.

Men dette bildet er i ferd med å endre seg.

Varmere klima gjør isen tynnere og mindre i utstrekning, og om noen år vil polpunktet være isfritt om sommeren, viser flere studier.

Kystvakten ved "KV Svalbard" på Nordpolen

KV Svalbard skrev Norgeshistorie sommeren 2019, da det som første norske skip nådde nordpolen.

Foto: Kystvakten / NTB scanpix

Det betyr også at området blir mer tilgjengelig for olje- og gassaktivitet og skipstrafikk. Ikke minst ventes det økt trafikk gjennom Nordøstpassasjen, ei skipsrute som korter ned reisetida mellom Europa og Asia betydelig.

Det er ikke godt nytt for dyra i polhavet, skal vi tro Heidi Ahonen ved Norsk Polarinstitutt. Dur fra frakteskip og oljetankere, og smell fra seismikkskyting påvirker nemlig dyras adferd, forklarer akustikkforskeren.

Ikke vant til støy

– Dette er dyr som ikke er vant til slik støy. Den påvirker hørselen deres, og de kan bli skremt bort fra sine paringsområder og stedene de finner mat. Er de nær nok støykilden, kan de i verste fall dø. Dette er dyr som allerede er under press på grunn av klimaendringer og plastforurensing. Støy er et ytterligere stressmoment, forklarer Ahonen.

Framstredet tokt 2018

En av polarinstituttets lyttebøyer i Framstredet.

Foto: OLGA SHPAK / Olga Shpak

Nå skal Norsk Polarinstitutt kartlegge langtidseffekten av menneskeskapt støy i nord. I havet ved Svalbard er det satt ut sju lyttebøyer, som registrerer dyras aktivitet. Bøyene fanger opp dyras lyder når de leter etter mat, og når de er sosiale med andre.

Men de fanger også opp hvordan dyra reagerer på smell fra seismikkskyting, eller skip som passerer.

Forskningsarbeidet gjøres i samarbeid med forskningsinstitusjoner verden over, som har plassert ut liknende lyttebøyer ved Grønland og i Beringstredet.

Narhval

Narhvalen holder til i Arktis.

Foto: WIKIPEDIA

– Lydbøyene har gitt oss ny innsikt i livet til marine pattedyr. Blant annet fanger bøyen opp lyder fra grønlandshval og narhval nesten hele året. Det indikerer at dette havområdet er viktig for arten, sier sjøpattedyr Kit Kovacs i en artikkel på Norsk Polarinstitutt eget nettsted.

– Om dyra skremmes vekk fra sine vante fôr- og paringsområder på grunn av økt støy, kan det på sikt påvirke bestanden, forteller Kovacs.