Ny hverdag med bleiesensor for eldre: – Veldig verdifullt

– Ingen eldre skal ligge med våt bleie. Det fører til ubehag, urinveisinfeksjon, sår i underlivet og sopp som igjen kan føre til mange andre ubehageligheter.

Det sier Lena Johnsen. Hun er leder for avdeling Gønges ved Alta omsorgssenter. Her har de brukt bleiesensor i nesten ett år.

Ifølge Johnsen har både pasienter og ansatte fått en bedre hverdag etter at de tok i bruk det teknologiske hjelpemiddelet.

– Vi kan bytte bleier når det er behov og trenger ikke å sjekke om bleia er våt. Vi trenger heller ikke å vekke pasientene unødvendig om natta for å sjekke. De får dermed sove bedre og får en bedre hverdag, sier Johnsen.

Bleiesensor fungerer som et digitalt tilsyn for eldre med inkontinens. Sensoren festes på utsiden av bleien og varsler når det er behov for å skifte den. Det gjør sensoren ved å registrere fukt.

Johnsen erfarer at teknologien legger til rette for at ansatte kan gjøre andre arbeidsoppgaver. De må ikke lengre gå faste bleierunder.

– Vi slipper å gå rutinemessige runder, noe som gjør at man får frigjort tid til andre ting.

Ønsker nasjonal ordning

Kun et fåtall sykehjem i Norge har tatt i bruk bleiesensor for beboere med inkontinens. Av rundt 36.000 beboere over 67 år på institusjon, har kun 280 bleiesensor.

Kai Øivind Brenden er nestleder i Norsk Sykepleierforbund. Han er positiv til bruk av bleiesensor og annen teknologi i helsetjenesten, men er kjent med at kommuner har ulik økonomi og må gjøre sine prioriteringer.

– Hvordan kan flere sykehjem benytte seg av denne teknologien?

– Jeg håper at vi får på plass intensiver gjennom en nasjonal og statlig ordning som bidrar til innkjøp, implementering, evaluering og opplæring i bruk av teknologi. At man kan få de samme tjenestene uansett hvor man bor i landet, sier Brenden.

Han understreker at det å innføre teknologiske hjelpemidler i helsetjenesten vil kreve at alle ansatte får god opplæring.

– En av barrierene vi mener er størst i dag, er at man får for dårlig opplæring. Dermed får vi motstand mot bruk av teknologi, og det er ikke bra, sier Brenden.

Fortsetter å lære

Selv om de ansatte på omsorgssenteret i Alta nesten har ett års erfaring med bruk av bleiesensor, så er de ikke ferdig utlært av den grunn.

– Det har vært utfordringer. Det krever mye opplæring for å kunne bruke bleiesensor korrekt, og det er fortsatt en del brukerfeil. Men vi lærer stadig, og vi har superbrukere som følger det opp, sier Johnsen.

Linn Kristin jobber som sykepleier og forteller at det tar tid å lære:

– Vi er jo vanedyr på mange måter, så vi må jo implementere det i arbeidsrutinene våre, og det kan jo ta litt tid.

Tross opplæringstiden ser hun allerede hvordan teknologien hjelper i arbeidshverdagen sin:

– Det bidrar til å effektivisere hverdagen som kan være nokså stressende til tider.

– Verdifullt

Leder i Norsk Sykepleierforbund i Troms og Finnmark, Lena Røsæg Olsen, synes også at det er bra at sykehjemmene tar i bruk teknologien. Hun understreker også at den ikke skal erstatte menneskelig kontakt.

– Nå skal ikke teknologien erstatte den menneskelige hjelpen. Den skal være til hjelp slik at vi gir god pleie til rett tid, og at de eldre synes det er et godt tiltak som ikke forstyrrer dem i deres hverdag.

– Hvilke etiske vurderinger bør gjøres for bruk av bleiesensor?

– Det er alltid noe å se på om det er til hinder for pasienten. Betyr det at vi lar dem være mer alene, mer ensomme eller at de blir skremt av en teknologi som de ikke forstår? Så lenge det er noen som er til stede og er til hjelp, så tror jeg det er veldig verdifullt, sier Røsæg Olsen.