I oppvaska på kafeen til Blaafarveværket i Modum står 17-åringene Linda Bui Torgersen og Andrea Nygård.
De går på videregående og har en ekstrajobb de trives med. De tror at de i løpet av livet kommer til å oppleve kriser, både store og små.
– Jeg er ikke forberedt i det hele tatt, sier Linda mens hun rydder vekk de rene glassene.
– Vi opplevde jo en krise med korona, og det har jo vært mange som har slitt psykisk etter det, legger Andrea til.
Selv opplevde hun sin største personlige krise i livet da foreldrene hennes skilte seg. Hun er enebarn og følte seg veldig alene.
– Jeg takla det ikke særlig bra, sier hun stille.
Andrea og Linda er 17 år og vet at det vil komme utfordringer i livet. De skulle ønske de snakka mer om psykisk helse på videregående.
Foto: Caroline Bækkelund Hauge / NRKMå bygge opp vår psykiske motstandskraft
En ny undersøkelse fra Opinion som er gjort for Mental helse, viser at mange nordmenn mener vi som samfunn ikke er mentalt rustet for uventede kriser.
Nederst i saken får du gode råd om hvordan du kan bli mer psykisk robust.
Vi må bli bedre rusta til å tåle psykiske utfordringer i den urolige tida vi lever i, mener psykologer og eksperter NRK har snakket med.
Dette er også temaet for årets kampanje til Verdensdagen for psykisk helse som markeres verden over i dag. De har laget en sjekkliste for egen psykisk beredskap.
Direktør ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, Cecilie Daae, mener at mental egenberedskap er vårt mest undervurderte forsvar.
Hun sier at vi må øke beredskapen ikke bare i kjelleren, men også i hodet.
Cecilie Daae
- Administrerende direktør ved NKVTS (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress)
- Tidligere assisterende direktør i Helsedirektoratet
- Tidligere direktør for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)
- Tidligere direktør for Helse-Nord
– Hva er psykisk beredskap?
– Det er aller først å ha tenkt gjennom scenarioer som kan treffe en selv og familien, eller flokken, mener Cecilie Daae.
Det å både kjenne og forstå sine egne følelser er viktig.
Daae minner om at verden vi nå lever i, stiller andre krav til vår psykiske helse, både som enkeltmennesker og som samfunn.
Flere unge kjenner på usikkerhet over framtida og hva som venter dem i livet.
- Caroline Bækkelund Hauge / NRK
Christian Stærkebye Gudbrandsen (19)
Jeg har opplevd ting på en litt annen måte etter å ha vært i militæret. Jeg har fått et annet perspektiv på krig , at jeg kanskje må ut liksom.
Det som er verdifullt for meg, er å ta vare på familien min.
Jeg har hatt kjærlighetssorg. Da kunne jeg lene meg på de jeg hadde rundt meg som mamma og pappa, broren min, kompiser, besteforeldre osv.
De betydde masse for meg.
- Caroline Bækkelund Hauge / NRK
Linda Bui Torgersen (17)
Jeg tror jeg kommer til å oppleve kriser.
Hvis krig blir tatt opp i timen, og vi ser videoer og sånt, så får du litt vondt av det. Når du ser veldig mye om det på nyhetene, så tenker man sånn: Shit, det her skjedde faktisk.
Min største krise var da bestemor døde. Jeg fikk veldig sjokk. Jeg prøver egentlig ikke å tenke på det, for da blir jeg ikke lei meg.
Trøst finner jeg hos venner.
Sivert Plomås-Blekkan (18)
Alle kan til en viss grad forberede seg til kriser. Helt til det faktisk skjer, da tror jeg det kommer som et lite sjokk uansett.
Jeg har ikke opplevd kriser i mitt liv, men jeg har hatt dårlige dager hvor ting ikke klaffer helt. Da prøver jeg å ta meg en tur på gymmen og samle tankene litt.
Med kompisene har vi et åpent vennskap hvor vi støtter hverandre.
Jeg bruker alltid kompisene mine.
- Caroline Bækkelund Hauge / NRK
Andrea Nygård (17)
Jeg blir ikke engstelig på egne vegne når jeg hører om krig og sånn. Jeg føler at Norge er et veldig trygt land.
Hvis det oppstår krig og naturkatastrofer tror jeg livserfaring hjelper, men krig er jo noe helt nytt, da.
Min største personlige krise var da foreldrene mine skilte seg. Jeg hadde ikke kjent på de følelsene der før.
Jeg finner trøst hos venner og mamma. Mamma trøster meg veldig mye.
- Caroline Bækkelund Hauge / NRK
Marius Mogen Pedersen (21)
Man kjenner på en uro når man ser på nyheter. Det er en virkelighet, og det kan faktisk skje noe.
Være med gutta er viktig. Det gjør det meste for meg. Vi spør hverandre om det går bra. Vi kan snakke om det meste med hverandre.
Jeg tror man kan bli mer robust ved å prøve å komme utenfor komfortsoner. Å bygge opp seg sjøl til å få mer selvtillit. For det skaper jo robusthet, på en måte, vil jeg si.
Starter i barnehagen
– Veit du hva jeg er redd for? Jeg er redd for spøkelser!
Treåringen i Lerberg barnehage i Hokksund har kjent på frykt han også.
– Hva gjør du når du er redd?
– Bare ikke tenker på det.
Selv om de bare er tre år, vet de hvordan de skal sette ord på følelsene i Lerberg Barnehage.
Men å legge lokk på følelsene er kanskje ikke det rette. Å kjenne seg selv er noe vi må øve på, mener ekspertene.
Derfor henger det tegninger av «følelsene» på vinduet i barnehagen. Her starter de allerede i toårsalderen å snakke om følelser for å skape robuste barn.
– Sint, trist, glad, stolt, misunnelig. Det er et utgangspunkt, forteller pedagogisk leder Anette Hammervold.
Anette Hammervold i Lerberg barnehage setter tidlig i gang med å gjøre barna mer robuste.
Foto: Caroline Bækkelund Hauge / NRKHun mener å tåle motgang er viktigere enn noen gang.
– De må være rusta å komme ut i samfunnet. Det går ikke alltid bra, men man takler det lettere dersom man er tryggere i seg sjøl.
I barnehagen øver de daglig på det å tåle motgang. At det ikke alltid går din vei.
Før stormen kommer
Halvparten av alle psykiske lidelser starter før vi er 14 år, og det er ingen quick fix å bygge opp psykisk beredskap.
Men god psykisk helse begynner ofte med god fysisk helse.
Gode relasjoner, og å leve sunt, er ifølge Cecilie Daae en grunnleggende byggestein i oppskriften på å bli mer psykisk robust.
Hun mener vi kan øve oss på å bli sterkere mentalt, på samme måte som man kan øve seg på å bli sterkere fysisk.
Kompisene Marius Mogen Pedersen, Christian Stærkebye Gudbrandsen og Sivert Plomås-Blekkan møtes flere ganger i uka på gymen i Åmot
Guttegjengen på gymen i Åmot bygger ikke bare muskler. For dem er fellesskapet en del av å styrke den psykiske helsa, foruten treninga sjøl.
De står opp for hverandre når livet butter imot.
– Jeg kunne lene meg på gutta da jeg hadde kjærlighetssorg, forteller Christian Stærkebye Gudbrandsen (19). Han har kjent på livets første personlige krise.
Christian Stærkebye Gudbrandsen bruker gymmen og kompisene for å bygge seg opp fysisk, men også psykisk.
Foto: Caroline Bækkelund Hauge / NRK– Jeg vil si at vi kan snakke om det meste med hverandre, i hvert fall hvis det er noe, skyter Sivert Plomås-Blekkan (18) inn.
To av dem har vært i «milla», altså militæret. Der kom alvoret inn på en ny måte. Verdensbildet er ikke akkurat rolig.
– Altså ... Man kjenner jo på en uro når man ser på nyhetene. At det er en virkelighet. At det kan faktisk skje noe, sier Marius Mogen Pedersen (21).
Det er kanskje lettere sagt enn gjort å vite hvordan man skal gå fram for å bli sterkere mentalt og mer robust. Her er Helsedirektoratets ABC:
Hei!
Fikk du noen tanker da du leste dette? Er det noe innen psykisk helse du mener jeg bør skrive om? Kanskje vet du om noe som går ordentlig bra? Da kan du skrive til meg her:
