Bekymret for bedriftens integritet etter dieselsøl: – Dette er ille, og gjør veldig vondt

– Det er klart det går inn på oss. For bedriftens integritet er det ille. Vi gjør alt vi kan for å rette opp i denne feilen, og jeg håper at folk forstår at dette er et uhell. Noen er nok såret, men vi håper å få tilbake tilliten igjen selv om det tar tid.

Det sier Eddmar Osvoll ved Nordlaks sitt oppdrettsanlegg på Bjarkøy utenfor Harstad.

Mandag denne uken ble det oppdaget at mellom 5000 og 6000 liter diesel fra anlegget hadde lekket ut i sjøen og fjæra på Grytøya i Sør-Troms.

Anlegget på lokaliteten Dypingen tilhører Nordlaks og ligger i Kvernsundet mellom Grytøya og Bjarkøya.

Osvoll er på sitt andre år som daglig leder for anlegget, og er tydelig preget over situasjonen som har pågått det siste døgnet.

– For meg som leder er dette personlig veldig tungt. Helt ærlig er det forferdelig å stå i denne situasjonen. Jeg, og vi jobber etter et satsingsområde om å gjøre det daglige arbeidet så miljøvennlig som mulig, og så skjer dette.

Ønsker ikke spekulasjoner

Nordlaks meldte selv ifra om lekkasjen til brannvesen og politi. Ifølge Osvoll var dekket på anlegget tilgriset med flere tusen liter.

Saken blir nå etterforsket som et brudd på forurensningsloven, og politiet mener utslippet kom fra en sprukket slange på en dieselpumpe.

Ifølge Jørgen Ahlquist i Troms politidistrikt skyldes det enten teknisk eller menneskelig svikt. En teori er at noen har glemt pumpa mens den sto og gikk.

Osvoll var selv ikke til stede da lekkasjen skjedde, og ønsker ikke å spekulere i hva som har skjedd. Han og flere andre har siden mandag kveld vært tilstede for å rydde opp, i håp om å skape minst mulig avtrykk fra utslippet.

Bekymret for dyreliv

Nordlaks har flere oppdrettsanlegg, hvor alle bortsett fra ett er elektrifisert. Osvoll forklarer at diesel brukes som reserve dersom strømmen går, samt drivstoff for servicebåter.

Osvoll sier at han foreløpig ikke fått reaksjoner fra lokalbefolkningen på mandagens uhell. Utslippet har likevel vekket uro, spesielt for dyrelivet i og rundt området hvor dieselsølet flyter.

– Jeg ble først sint og lei meg, og bekymret for sjøfuglene spesielt. Bruken av dieselolje må ned på et absolutt minimum.

Det sier Hanne Gideonsen, kommunestyrerepresentant og gruppeleder for Miljøpartiet De Grønne (MDG) i Harstad. Hun mener at det store utslippet bør være en gylden anledning for bedriften til å tenke nytt og moderne.

– Det er unødvendig å fortsatt bruke diesel i et anlegg som er elektrifisert. Slik jeg ser det bør det være en annen måte å lagre diesel og olje på. De må nå elektrifisere alle flåtene sine, og gjøre tiltak for å hindre at dette skjer igjen.

– Men er det greit at oppdrettsvirksomheten fortsetter i området?

– Personlig skulle jeg helst ikke sett anleggene, men vi må vel leve ved en viss bruk av det.

Ingen oljeskadde fugler

Tone Rasmussen, daglig leder i SeaEco, har overtatt opprydningsarbeidet fra Harstad Brann og redning. Hun sier at gode værforhold og lite vind hjelper på arbeidet med å redusere at lekkasjen sprer seg.

– Det er jo en umuliges kunst, men ved hjelp av lenser skal vi prøve å få samlet sammen store nok flak av diesel som vi kan pumpe opp.

Marinbiologen har siden i går prøvd å orientere seg om hvorvidt natur og dyreliv har tatt skade av utslippet.

Hun forteller at det er larver, fiskeyngel og villfisk et slikt utslipp er størst til fare for.

– Hekkesesongen er over, og svømmende fugler er utenfor faresonen. Foreløpig har vi ikke sett tydelige tegn til oljeskadde fugler, og vi håper at skadeomfanget er minimalt.

Nå lages det en plan for å følge opp, og dokumentere effekten utslippet vil gi. Observasjonene skal de følge opp utover høsten, og inn i neste år, avslutter Rasmussen.