– Det er helt uaktuelt å ha et bredt samarbeid med Russland nå

– Land kan gjøre mange valg, men vi kan ikke velge vår egen geografi. Vi har 197,7 kilometers landegrense til Russland. Det er ett utgangspunkt.

Det sier Vad Petersson, som er statssekretær i utenriksdepartementet.

– Et annet utgangspunkt er at Russland har endret seg før og kommer til å endre seg igjen. Slik Europa og verden ser ut nå er det helt uaktuelt å ha et bredt samarbeid med Russland. Men vi utelukker ikke kategorisk at det kan åpne seg muligheter fremover, sier han.

Lyktes ikke

Det var forsøket verdt. Det var riktig av oss å prøve. Men vi lyktes ikke. Det skrev Peterson om barentssamarbeidet til NRK nylig.

Nå utdyper han:

– Jeg er vokst opp i Kirkenes på slutten av 80-tallet og husker veldig tydelig hvordan det gikk fra å ikke være lov å ta bilde mot den russiske grensa til at det var flere titusen som kryssa den grensa.

– Det var riktig å prøve å normalisere og bedre dette forholdet. Men vi lyktes ikke i å dra Russland mer inn i europeisk samarbeid, og få det forholdet vi har til mange andre europeiske land, sier Petersson.

30 års samarbeid

Tidlig på 90-tallet, etter Sovjetunionens oppløsning, oppsto barentssamarbeidet over grensa til Russland i nord. Tanken lignet på det europeiske samarbeidet etter 2. verdenskrig. Norge håpet at et «gjenfødt» Russland ville bli mer likt oss, gjennom blant annet å samarbeide om utdanning, forsking, handel og urfolk.

– Fra norsk side har barentssamarbeidet lenge vært ansett som vellykket, sier professor i historie Stian Bones ved UiT Norges arktiske universitet.

– Norske politikere har sett på det som en oppgave å prøve å stabilisere forholdet til Russland. Barentssamarbeidet har virket godt. Det er veldig vanskelig å spå at regimet til Putin skulle utvikle seg i den retningen det gjorde, sier Bones.

Kroken på døra

Norge jobbet lenge for å engasjere Russland i et bredt internasjonalt samarbeid, også for å bidra positivt til den interne utviklingen i Russland. At arbeidet ikke hadde lyktes ble tydelig da Russland gikk til krig mot Ukraina.

Før jul i fjor kunngjorde Barentssekretariatet i Kirkenes at det ikke lenger ville være mulig å søke støtte til norskrussiske samarbeidsprosjekter. Noe som fra norsk side markerte et punktum.

Daglig leder Marit Egholm Jacobsen støtter statssekretær Petersson i at samarbeidet i nord var forsøket verdt.

– Det var riktig å prøve å skape en region her i nord, med normalitet og samarbeid. I ettertid kan man si at man mislyktes, men valget og årsakene var det russiske myndigheter som sto bak. De valgte mer isolasjon og mindre internasjonalt samarbeid, sier Jacobsen.

– Stor vilje blant vanlig folk

Lite tyder på at Russland vil endre seg med det aller første. Eivind Vad Petersson er klar på at det nå knapt er noe som helst igjen av barentssamarbeidet.

– Vi har ikke noe samarbeid å snakke om igjen. Vi har kontakt om en del sentrale spørsmål for norske interesser, fordi vi har felles grense. Men det brede samarbeidet vi bygde opp gradvis utover 90-tallet er ikke der nå, sier han.

Marit Egholm Jacobsen mener det nå er helt opp til Russland om det i fremtiden igjen blir et barentssamarbeid.

– Det avhenger veldig av hvilket politisk styresett som kommer til å være der. Mitt inntrykk er at det er veldig mange russere i den regionen vi har samarbeidet med, som synes det er veldig synd at vi ikke kan ha kontakt. Jeg tror viljen vanlige folk har til å ha kontakt med omverden er stor, sier Marit Egholm Jacobsen.