Avviser «samisk kultur»: – Vi kan ikke slippe flere kjøretøy ut i naturen

Det brygger opp til heftig politisk dragkamp om forslaget til ny motorferdsellov, som ble lagt frem tirsdag.

• Du kan lese hele forslaget fra utvalget her: NOU om ny motorferdsellov

Utvalget bak forslaget mener motorferdselen ikke bør øke vesentlig. De vil ikke åpne for nye formål, som frikjøring, heliskiing og såkalt catskiing.

Målet er at naturen skal skjermes bedre. Men samtidig skal kommunene få mer makt til å avgjøre hvor mye kjøring med terrengkjøretøyer og snøskuter som er til å leve med.

Det kan bli full krasj, frykter Naturvernforbundet og friluftslivets organisasjoner.

– Det er en evig lang rekke med unntaksbestemmelser og veldig mye ansvar som er overlatt til kommunene, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

Kommunene kan åpne for vedkjøring, fritidskjøring og skuterløyper.

– Det er stor fare for at det også kan bli for mye. Vi hadde ønsket oss en veldig høy terskel for hva som kan tillates av motorferdsel i utmark, sier Gulowsen.

Han mener grensene er utydelige i lovforslaget. På den positive siden noterer han strengere krav til konsekvensutredning før man åpner for kjøring.

Vil kjøre for å verne

Men Toril Bakken Kåven, sametingspolitiker for Nordkalottfolket, oppfatter forslaget som strengere politikk.

– Vi mener det er helt skandaløst, for det er det stikk motsatte vi trenger, sier Kåven.

Hun mener folk i Nord-Norge har en høstingskultur som blir hindret av at de ikke får kjøre.

– I samisk og kvensk sammenheng så har vi et uttrykk: «Bruk er den beste form for vern.» Gjennom å bruke naturen, så verner man den. Det er ikke sånn at all natur skal ligge der helt urørt. Da er den ikke i bruk, sier Kåven.

– Vi skal ikke trenge å leve som på 1700- og 1800-tallet for å ivareta vår kultur. Og det er jo egentlig det dette dreier seg om.

Kåven mener loven heller må bli mindre streng om folk skal få høste i pakt med sine tradisjoner. Hun mener en innskjerping vil være katastrofal:

– Det som da skjer, er at man raderer vekk store deler av den samiske og kvenske kulturen. Noe som er stikk i strid med det man ønsker nå, i oppgjøret med fornorskningsarbeidet som har foregått.

Skremt av argumentene

Ønsket om friere kjøring er velkjent for Geir Ove Bakken. Han var ordfører for Ap i Alta gjennom ti år. Nå leder han Alta og omegn turlag.

– Folk vil kjøre enda mer. Det er utover naturens tåleevne, og det er ikke bærekraft i det.

Bakken viser til alle kjøresporene i naturen, som har fått Statens naturoppsyn til å slå alarm for lenge siden.

Han godtar ikke påstandene om at kjøringen er en del av noen verneverdig kultur.

– Det skremmer det meg at folk sier at «vi har bestandig gjort det». For det er jo ikke det vi har gjort. Vi har ikke kjørt i naturen for 40–50 år siden, sier Bakken.

– Vi må ha hensyn til naturen oppi det her. Det betyr at vi kan ikke slippe flere kjøretøy ut i naturen.

I tillegg til den lovlige ferdselen kommer den ulovlige, som i stor grad foregår uten at folk blir kontrollert eller hindret.

– Jeg er glad for at utvalgslederen er så klar på at dagens situasjon er uholdbar med mye ulovlig ferdsel, og at man må stramme inn og få et sterkere oppsyn. Det er faktisk det motsatte av hva som har skjedd de siste årene. Statens naturoppsyn er svekket, sier Bakken.

– Det er også mange som ønsker næring ute i naturen, og som ser det som nødvendig å kunne kjøre mer. Er ikke det bra?

– Næring er nok viktigere enn fritidssysler. Men når vi ser denne fritidsutøvelsen i dag, med antall kjøretøy på barmark, så kan ikke vi slippe dem ut i naturen. Det er bare å dra ut i naturen og se hvordan det står til, sier Bakken.

Han mener den nye loven som skal komme, må ha så klare rammer at det ikke blir enda mer motorferdsel – spesielt ikke i Finnmark.

– Jeg håper debatten dreier seg om natur, og ikke bare alt folk mener vi har krav på.