Hopp til innhold

Mener storfylket må bestå som følge av krigen i Ukraina: – Avsporing, sier Sp-topp

Redaktør i High North News, Arne O. Holm, mener det er viktigere enn noen gang at Finnmark ikke står alene. Han ber politikerne ta en ny runde på om Troms og Finnmark skal oppløses.

Arne O. Holm

STORFYLKET: Arne O. Holm er redaktør i High North News. Han mener politikerne må vurdere grundig hvorvidt det er klokt å dele opp storfylket lengst nord i landet.

Foto: Kristina Kalinina / NRK

– Finnmark, og særlig Øst-Finnmark, står i en helt spesiell situasjon.

Det sier Arne O. Holm, redaktør i avisa High North News, til NRK.

– Det er førstelinja vår mot Russland og jeg ser det som ganske unaturlig at vi i denne situasjonen bygger ned de politiske beslutningsapparatene og bygger ned folketallet ved å splitte Troms og Finnmark.

I en kommentar i avisa han leder, skriver Holm at Norge bør ta diskusjonen om hvorvidt storfylket lengst nord virkelig bør splittes opp.

– Russlands angrep på Ukraina har fått vestlige nasjonalstater til å flokke seg rundt internasjonale institusjoner. Over hele Europa må prinsipper vike for en pragmatisme tilpasset en helt ny virkelighet, skriver Holm og fortsetter:

– I Norge går vi motsatt vei. Det er et dårlig svar på et aggressivt og krigersk Russland.

Les også: Troms og Finnmark splittes – frykter for økonomien og skoletilbudet

Christine Bertheussen Killie, gruppeleder i Troms og Finnmark
Christine Bertheussen Killie, gruppeleder i Troms og Finnmark

Aggressiv nabo

Holm har selv ment at storfylket burde oppløses som følge av folkeavstemninga i 2017, som den gang viste at dette ikke var noe folk i Finnmark ønsket.

Den dramatiske verdenssituasjonen har gjort at Holm har revurdert sin oppfatning.

– Det at Russland har gått til krig mot Ukraina har stilt oss alle på en kraftig prøve, påpeker Holm.

Jeg vet at dette er en hjertesak for mange, og at Finnmark føler de har vunnet en seier. Men jo mer vi er sammen, dess bedre står vi rustet i møte med en helt ny aggressiv nabo.

Holm mener at Øst-Finnmark etter krigen mot Ukraina står svakere enn noensinne. Dette fordi regionen allerede lider av sterk befolkningsnedgang.

Når bedriftene i tillegg blør som følge av den brutte handelen med Russland, sier han det er alvorlig. Ifølge Holm kan folk-til-folk samarbeidet være lagt i ruiner for flere tiår fremover.

– Og da må vi spørre om vi ikke trenger et større og mer robust miljø for å møte dette. Sivilsamfunnet er som kjent det beste forsvaret vi har, sier Holm.

Kjøper ikke argumentene

Ordfører i fylkeshovedstaden Vadsø, Wenche Pedersen, er en av de fremste frontkjemperne for å splitte opp Troms og Finnmark.

Hun mener argumentene til Holm ikke henger på greip.

– Arne O. Holm er en av de som er best kjent i Nord-Norge og da vet han at det nettopp er på det internasjonale planet at de nordnorske fylkeskommunene har samarbeidet best. Gjennom Barentssamarbeidet, Nordkalottsamarbeidet og gjennom Nord-Norge-kontoret til Brussel, sier Pedersen.

Hun legger til:

– Jeg synes det er mye vi skal diskutere angående den sikkerhetspolitiske situasjonen, men fylkesoppdelinga er ikke en del av det.

Wenche Pedersen, ordfører i Vadsø kommune.

KRIGEN I UKRAINA: Wenche Pedersen, ordfører i Vadsø kommune mener det blir merkelig å knytte fylkesoppdelinga opp mot krigen i Ukraina.

Foto: Sidsel Vik / NRK

Dette er partikollega og stortingsrepresentant fra Finnmark, Runar Sjåstad, helt enig i.

– Det er ingen grunn til å sette oppdelinga på vent.

– En sterk region har ikke med størrelsen å gjøre, men med nærheten til de du skal betjene og det å skjønne de lokale utfordringene å gjøre. Jeg er ikke med på at man er flinkere til dette sett ut fra et kontor i Tromsø, enn i Vadsø, sier Sjåstad.

Runar Sjåstad

VIL HA SPLITTELSE: Runar Sjåstad, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, mener Finnmark står sterkere politisk uten å måtte bli styrt fra Troms.

Foto: Ksenia Novikova / NRK

Jo Inge Hesjevik, leder i Finnmark Høyre, og medlem i fellesnemnda som jobber med oppdelinga av fylkene, er imidlertid på linje med Arne O. Holm.

– Vi er nå i en situasjon der kortene er helt endret. Bare i Finnmark skal vi ta imot 1500 ukrainske flyktninger, noe som vil utgjøre en stor belastning på skolehelsetjenesten. Jeg synes det er rart å sitte å bruke masse tid og energi på oppdelinga, når vi heller skulle brukt den på å ansette flere folk i skolehelsetjenesten, sier han og legger til:

– Det er merkelig for meg som et politisk engasjert menneske å se hvor lite fokus krigen får.

Jo Inge Hesjevik

FOKUS PÅ FLYKTNINGER: Leder i Finnmark Høyre, Jo Inge Hesjevik, synes politikerne i nord burde bruke tiden på viktigere ting enn oppløsingen av storfylket.

Foto: Eskil Wie Furunes / NRK

Les også: Utdanningsforbundet mener skolene mangler kompetanse for å ta imot flyktninger

Fagereng skole
Fagereng skole

– Avsporing

Ivar Prestbakmo, stortingsrepresentant for Senterpartiet, mener det ikke er noe som tilsier at krigen i Ukraina skulle stoppe løsrivelsen mellom Troms og Finnmark.

– Dette er en avsporing, sier han.

Og minner om at Norge har stort fokus i nordområdene.

– Det som er viktig er at vi har en nasjon som tar Russland på alvor og tar situasjonen på alvor med tilstedeværelse militært og ikke minst sivilt. Vi må drive en nasjonal politikk som bygger gode, sterke lokalsamfunn i Finnmark. Sammenslåinga var en trussel mot dette, sier Prestbakmo.

Ivar B. Prestbakmo

TROMS OG FINNMARK: Senterpartiets Ivar B. Prestbakmo mener det blir en avsporing å dra krigen i Ukraina inn som argument for å unngå oppdeling av Troms og Finnmark.

Foto: Fabian Ubeda / NRK

I juni skal vedtaket fattes som løser opp de tvangssammenslåtte fylkene. Hesjevik har ingen tro på at regjeringspartiene, og i alle fall ikke Sp, som har gått til valg på å dele opp fylkene, skal snu i denne saken.

– Men jeg mener i alle fall at når de skal fatte vedtaket må de gjøre det på det grunnlaget som er i dag og ikke det som var før februar. Vi står foran en enorm belastning på skolehelsetjenesten, videregående skoler og næringslivet i Øst-Finnmark. Denne informasjonen bør i alle fall sendes til de som skal behandle dette, sier Hesjevik.

Arne O. Holm peker på at flere strømmer til Nato og EU for å unngå å stå alene.

– At vi nå nasjonalt skal bygge opp mindre enheter bør revurderes og tenkes grundig gjennom. Jeg synes det er helt håpløst at vi ikke diskuterer dette i lys av den nye situasjonen, sier redaktøren.