Det ekstraordinære fylkestinget gikk fredag formelt inn for å dele Troms og Finnmark.
Høyre, Venstre og Frp forsøkte å få fylkestinget til å utsette vedtaket om hvordan storfylket skal splittes opp. Men et flertall tok likevel avgjørelsen, som er det endelige regionale vedtaket.
Dermed er storfylket Troms og Finnmark historie fra 1. januar 2024. Stemmetallet for delingen var 39, mens 18 stemte imot. Nå begynner arbeidet med hvordan oppdelingen skal gjennomføres.
Frykter for tilbudet
Høyre har hele veien kjempet imot at fylket skal dele seg opp igjen. Partiet satt som kjent ved roret i regjering da regionreformen ble vedtatt. Nå frykter partiet også at oppsplittingen kan forsterke problemet med nedgang i befolkningstallet.
– De demografiske utfordringene forplanter seg inn i den videregående skolen, som får færre elever. Dette gjør det igjen vanskelig for næringslivet å få tak i de fagfolkene de trenger, sier gruppeleder Christine Bertheussen Killie (H).
Jobben med å blir enda mer utfordrende nå som man får mindre fagmiljøer etter oppdelingen, tror hun
Alta har tidligere truet med å melde overgang til Troms. Dette skal befolkningen i byen også stemme over til høsten.
En fersk meningsmåling viser at det er et knapt flertall i Alta for å gå til Troms. Samtidig mener et stort flertall blant befolkningen i Troms at Alta bør holde seg «hjemme».
I Finnmark er det også knyttet stor spenning til hvilken by som skal fungere som det nye fylkets hovedsete. Det har i lang tid vært Vadsø i øst. Men mange i Alta, som er størst i fylket, mener at byen bør overta denne rollen.
Ingen av de to Høyre-politikerne vil uttrykke noen mening om akkurat det, og viser til at spørsmålet skal utredes framover.
Partifelle Jo Inge Hesjevik er bekymret for om fylket klarer å ha nok kompetanse til å levere gode tjenester. Han mener økonomien blir den største utfordringen, og sier fylket «har brukt enormt mye penger».
Jo Inge Hesjevik i Høyre.
Foto: Jonas Løken Estenstad / NRKFordi motstanden mot sammenslåingen var stor helt fra starten, hadde fylkene planen for en skilsmisse klar allerede før ekteskapet var inngått. De skal gå ut av partnerskapet med de samme ressursene – og utfordringene – som de hver tok med seg inn.
– Finnmark blir det minste fylket i Norge målt etter folketall, og det er en del oppgaver som kan bli krevende, særlig når det gjelder vei og samferdsel, sier Hesjevik.
– Har fått til mye bra
Bjørn Inge Mo, fylkesrådsleder i Troms og Finnmark, forteller til NRK fredag at et visst forarbeid foran skilsmissen allerede er gjort.
I tiden framover skal arbeidet med oppsplittingen deles inn i tre komiteer. En for hvert av de blivende fylkene, og en felles.
Fylkesrådsleder Bjørn Inge Mo (Ap).
Foto: Lars Åke Andersen– Det vi oppnår med dette er at vi ikke skal miste styringsfart på andre viktige samfunnsområder, forklarer han.
Fylkesrådslederen mener imidlertid at mye godt arbeid har blitt gjort i tiden fylkene har vært sammenslått. Selv om han selv har stått på hardt for å dele dem opp.
– Vi har hele tiden jobbet med saker som er viktige for framtiden. Det jobbes veldig godt med for eksempel samferdsel og tilbudet i den videregående skolen, sier han.
1. januar 2024 er det imidlertid helt slutt, slår han fast.
