Advarer mot gamle forsvarsplaner

Hopp til innhold

I Finnmark ruster den norske hæren opp. Tunge styrker skal ta imot og bremse en fiende på fremmarsj.

Ved å skyve russiske bakkestyrker og våpensystemer over den norsk-russiske grensen, kan Russland beskytte de viktige basene på Kolahalvøyen og de strategiske ubåtene med atomvåpen.

Scenarioet har dominert norsk forsvarsplanlegging i et par mannsaldre, siden lenge før den kalde krigen tok slutt.

– Norge og Nato ser ut til å planlegge for feil scenario. Det er det kritisk å få frem, sier forsker Ina Holst-Pedersen Kvam ved Sjøkrigsskolen.

Samtidig som forholdet mellom Oslo og Moskva er blitt mer og mer anstrengt, anses et tap av Finnmark fortsatt som sannsynlig i en krigssituasjon.

– Det er ikke gitt at det er nødvendig å okkupere Finnmark for å sikre russiske interesser i en storkrig med Nato. Sovjetiske krigsplaner, som blant annet inkluderte landokkupasjon av Finnmark, ble utviklet under andre forutsetninger og vesentlig forskjellig teknologiske forhold enn i dag, sier Kvam.

– Gammeldags perspektiv

Nato har selv trappet opp øvingsvirksomheten i nordlige farvann. I 2018 sendte USA hangarskip til Norskehavet i forbindelse med øvelsen Trident Juncture.

– Det er derfor sannsynlig at Russland tolket hangarskipets nærvær som bekreftelse på at Lofoten igjen er relevant i amerikanske krigsplaner, og justerte sin militære aktivitet deretter. Det var først etterpå de skjøv øvelsesaktiviteten lenger vest, da særlig rundt Lofoten, sier Kvam.

I en fagfellevurdert artikkel har hun tatt for seg utviklingen i våpen og strategi på russisk side. Spørsmålet er om bakkestyrker vil komme inn over grensen i Finnmark, slik Norge planla for under den kalde krigen.

– Vi har en grunnleggende tendens til å tolke dagens russiske militære aktivitet med et gammeldags perspektiv, uten å ta innover oss betydelige endringer i våpenteknologi, strategi og taktikk på russisk side. Vi får derfor ikke øye på oppmerksomheten russerne nå har rettet mot blant annet Lofoten, og risikerer å bomme fullstendig i en fremtidig konflikt, sier Kvam.

Kontroll uten bakkestyrker

I takt med utviklingen mellom Nato og Russland de siste årene ruster Hæren opp i Finnmark. Hovedkvarteret til Finnmark Landforsvar er lagt til Porsanger, det samme er den nyetablerte Porsanger Bataljon. I tillegg er Grensevakten tilført et jegerkompani.

Styrkene her er tiltenkt en fiende som kommer rullende inn over landjorda, og skal ikke først og fremst være mobile.

– Styrkene i Finnmark skal være her først og fremst for å forhindre, men i verste fall ta imot et fiendtlig angrep. Dermed danner de en terskel en angriper må komme seg over, sier operasjonssjef ved hærstaben, oberst John-Olav Fuglem.

Men Ina Holst-Pedersen Kvam har i sin forskning kommet fram til at russerne vil kunne skaffe seg kontroll over Finnmark uten å gå inn med bakkestyrker.

– I dag har russiske våpensystemer en rekkevidde som gjør at de dekker hele Finnmark. Dermed kan Russland, uten bruk av bakkestyrker, kontrollere luftrommet over Finnmark og samtidig ødelegge kritisk infrastruktur som flyplasser, kaianlegg og radarer. På den måten kan ikke Finnmark lenger brukes av vestlige allierte, og Russland har fått buffersonen de trenger for å trygge sin kjernefysiske annenslagsevne i nord, sier Kvam.

– Ikke vesentlig endret

Den norske forsvarssjefen mener på sin side at man fortsatt kan vente seg et landangrep på Finnmark i en krigssituasjon.

– Verdien av Finnmark i en strategisk sammenheng har ikke endret seg vesentlig siden den kalde krigen, sier admiral Haakon Bruun-Hanssen.

Selv om rekkevidden på russiske våpensystem har blitt stadig lengre, mener forsvarssjefen at det fortsatt vil være gunstig for russerne å gå inn i Finnmark.

– Det er militært interessant fordi du øker rekkevidden – enda lenger vest på norsk territorium og enda lenger vest i Barentshavet, sier Bruun-Hanssen.

– Ubeskyttede kystområder

Men militærforsker Kvam mener flere områder langs norskekysten peker seg ut med en strategisk verdi Finnmark ikke har.

– Sør for Finnmark har vi kystområder som i stor grad er ubeskyttet, med dype fjorder og store fjell. Her er det mye enklere å holde seg skjult enn i Finnmark, som er preget av flatt terreng og minimalt med radarskygge. Ved en eventuell okkupasjon av Finnmark risikerer derfor Russland store tap med minimal militær gevinst, sier Kvam.

Hun mener en okkupasjon av Lofoten har en annen stor fordel, sett med russiske øyne.

– Dersom Russland setter i land sine langtrekkende missilsystemer i Lofoten, vil de kontrollere store deler av Nord-Norge og havområder enda lenger vest. I tillegg vil Hærens styrker i Troms og Finnmark bli isolert fra resten av Norge. Norske landstyrker i Finnmark er viktige, men Hæren bør bli mer mobil, slik at den kan settes inn hvor den behøves, sier Kvam.

Skal holde Nato unna Russland

I juli avsluttet Nordflåten sin årlige øvelse i Barentshavet. Russiske militærøvelser blir analysert i detalj av Forsvaret i Norge. Slik prøver man å skaffe seg innsikt i hvilke typer operasjoner Russland prioriterer.

Øvelser med store krigsskip som skyter med langtrekkende missiler, blir tolket som bekreftelse på at det ikke er skjedd noe grunnleggende nytt siden den kalde krigen.

Siden 70-tallet har Nato planlagt for at Russland skal bruke et konsept kalt bastionforsvaret ved en konflikt.
Strategien går ut på å sende russiske soldater inn på bakken i Nord-Norge. Store krigsskip fra Nordflåten skal seile inn i områdene mellom Grønland, Island, og Storbritannia.
Bastionforsvaret skal sørge for å holde Natos styrker lengst mulig unna Russland. Havområdene utenfor Norge blir sperret.

– Slik vi ser det har russerne revitalisert bastionforsvaret i øvelsene sine siste årene, sier forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen.

– Hvis dere ser på et alternativ til bastionforsvaret fra russisk side, hva kunne det være?

– Nei, vi går ikke offentlig ut og beskriver hva som kan være alternative handlemåter for Russland eller andre. Men det er klart, vi ser på en rekke alternativer, sier Bruun-Hanssen.

Videobilder Nordflåten har publisert fra sommerens øvelse, viser også øving i kystnære områder.

– Landgangsøvelse ignorert

Forsker ved Sjøkrigsskolen, Ina Holst-Pedersen Kvam, påviser imidlertid at det russiske forsvaret har styrket avdelinger som ikke har noen funksjon langt til havs, slik som bastionforsvaret forutsetter.

Russerne planlegger heller ikke å bygge flere nye store krigsskip.

– Nordflåtens manøvre i Norskehavet fikk stor oppmerksomhet under øvelsene i fjor, men landgangsøvelsene marineinfanteriet holdt samtidig, ble ignorert. Samtidig har ikke Russland lenger militærmakt nok til å etablere det såkalte bastionforsvaret, slik norsk planlegging legger til grunn, sier Kvam.

I tillegg til Nordflåtens øvingsvirksomhet langt vest siste årene, gjerne i områdene rundt Lofoten, har også aktiviteten til kyststyrkene økt.

Russland styrker flåten med nye fregatter, korvetter og konvensjonelle ubåter. Disse skal operere sammen med nye landgangsfartøyer. Ifølge en melding det statlige nyhetsbyrået Sputnik sendte ut i 2017, vil båtene bli rundt 200 meter lange. Til sammenligning er den største hurtigruten 138,5 meter lang.

Den nye Priboj-klassen skal kunne gå helt opp i fjæresteinene for å sette fra seg soldater og kjøretøy. I tillegg skal fartøyene utstyres med flere angrepshelikoptre.

– Denne kystmarinen er tiltenkt krigføring langs kysten, beskyttet av russiske våpensystemer på land, ikke ute på det åpne hav, som Nato planlegger for. Ser man dette i sammenheng med Lofoten, blir dette med ett mer bekymringsverdig sett med norske øyne, sier Kvam.

– Finnes ikke entydige svar

Samtidig som Russland bygger opp sin kapasitet til å krige på kysten, mener Kvam at Norge nå er i ferd med å havne i bakleksa.

– Natos fokus de siste tiårene har skiftet til krisehåndtering og operasjoner langt unna alliansens territorium. Dette har gått ut over alliert kapasitet til krigføring langs kysten, sier Kvam.

Hun mener Nato fokuserer på å møte Russland i havgående operasjoner, langt til havs.

– I sterk kontrast planlegger Russland helt motsatt, med fremveksten av en betydelig kystmakt som kan utnytte norske og allierte svakheter langs kysten, sier Kvam.

Det er forsvarssjefen og hans rådgivere som leverer råd til politikerne om hvordan Forsvaret skal se ut.

– Jeg synes ikke jeg ser konkrete ting på russisk side som tyder på at Lofoten er et mer aktuelt scenario enn Finnmark. Men det finnes ingen entydige svar, og det er ulike oppfatninger. Så må vi gjøre valg for å få et forsvar som vi tror er best mulig i stand til å håndtere ulike utfordringer, sier Bruun-Hanssen.

Fortsatt ruster Hæren opp helt nord i landet, og oppbyggingen fortsetter, ifølge operasjonssjefen ved hærstaben.

– Finnmark kommer til å være ekstremt viktig for Hæren og Norge, i all tid, sier oberst John-Olav Fuglem.