USA fester grepet om nordområdene

Amerikanske bombefly er stadig oftere på tokt over nordområdene. Den militære aktiviteten øker nå raskere enn russernes. – Det er grunn til å følge nøye med, sier tidligere utenriksminister Jonas Gahr Støre.

B-1 bombefly over Sverige

På vei til Norge fløy de amerikanske bombeflyene over tidligere nøytrale Sverige. Det er første gang.

Foto: Emerson Nuñez / 100TH AIR REFUELING WING

Tidligere var de slagkraftige krigsmaskinene sjeldne gjester i norsk luftrom, men dette er i rask endring. Også Sverige, som i over hundre år har erklært seg nøytrale, har en rolle i det som skjer nå.

– Nylig så vi amerikanske bombefly på tokt over Sverige og Norge. At det moderne strategiske bombeflyet B-1B Lancer flyr over tidligere nøytrale Sverige er helt nytt. Det har vi ikke sett før, sier militærfaglig rådgiver Per Erik Solli, ved Nord universitet i Bodø.

Det amerikanske luftforsvaret bekrefter at dette er første gang de har flydd med bombeflyene over Sverige.

Jeffrey L. Harrigian, øverstkommanderende for det amerikanske luftforsvaret i Europa.

General Jeffrey L. Harrigian er øverstkommanderende for det amerikanske luftforsvaret i Europa.

Foto: US Air Force

– Øvelsene styrker partnerskapet med våre allierte, og demonstrerer vår evne til å reagere over hele verden, fra hvor som helst, sa general Jeffrey L. Harrigian i en offisiell uttalelse til egne styrker etter flygingen over Norge og Sverige.

Bombeflyet B-1 har en topphastighet høyere enn lydens.

Toktet fant sted for en drøy måned siden. De to amerikanske B-1 bombeflyene fløy ut fra Ellsworth i Sør-Dakota. Over Sverige fløy svenske jagerfly i formasjon med dem. Etter å ha fylt drivstoff fra et tankfly, gikk ferden videre mot Norge.

B-1 bombefly over Trøndelag

Etter å ha fløyet over Sverige kom de amerikanske supersoniske B-1 bombeflyene inn i Trøndelag, og ble flankert av norske F-35 jagerfly.

Foto: Forsvaret

Da bombeflyene entret norsk luftrom tok norske jagerfly over eskorteflygingen. I en skarp situasjon skal jagerflyene beskytte de større bombeflyene mot angrep fra fiender.

Avskrekking og beroligelse

Ifølge forsvarsministeren ser Norge nå resultatet av en ønsket politikk, som er ført over mange år.

– Nato har på mange måter kommet hjem til det gamle oppdraget sitt. Det har vært en ønsket dreining for oss, som del av avskrekkings- og beroligelseslinjen vår, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H).

Frank Bakke-Jensen

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen mener alliert tilstedeværelse i nord er nødvendig.

Foto: Rune Fredriksen / NRK

At også svenskene trekkes inn i samarbeidet, er resultat av en felles forståelse om at en krig eller krise vil kunne ramme alle landene i Norden.

– Sverige og Finland omtalte tidligere seg selv som nøytrale land. Det gjør de ikke lenger. Nå omtaler de seg som alliansefrie, men del av det vestlige forsvarssamarbeidet. Det er nytt, men det er også noe Sverige og Finland ønsker, sier Bakke-Jensen.

B-1, B-2 og B-52
Grafikk: Wikipedia / NRK

Nato var uinteressert

For ti år siden var interessen for nordområdene en helt annen. Daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) uttrykte bekymring for at Nato ikke hadde blikket rettet mot Russlands nærområder i nord – og forsøkte å endre på det.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre møtte NATOs øverstkommanderende i Europa (SACEUR), general Bantz Craddock i Oslo onsdag.

Daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre i møte med Natos øverstkommanderende (Saceur) general Bantz Craddock, tilbake i 2007.

Foto: Heiko Junge / Heiko Junge

– Vi var i en helt annen situasjon enn vi er nå. Jeg erfarte i møter med Nato at mange av mine kolleger hadde begrenset kunnskap om nordområdene. Men spenningen mellom USA og Russland er mer påtakelig nå enn den var for ti år siden, sier Støre.

– Er det gledelig at amerikanerne nå viser interesse for nordområdene?

– Det er ikke gledelig for Norge hvis dette blir et område markert av økt spenning, men jeg vil ikke si at vi er der ennå, sier Støre.

B-52 med norsk eskorte.

Et amerikansk B-52 bombefly eskortert av sju norske jagerfly, nord for Finnmark, på tokt i begynnelsen av juni.

Foto: Forsvaret

Tre øvelser på fire uker

Øvelsen norske og svenske jagerfly deltok i sammen med USAs bombefly skjedde 20. mai. Forsvaret opplyser at norske jagerfly deltok i to andre operasjoner sammen med amerikanerne i løpet av de drøyt fire ukene som fulgte.

  • 3. juni fløy et amerikansk B-52 bombefly sammen med norske jagerfly i internasjonalt luftrom nord for Finnmark.
  • 18. juni trente norske piloter med et B-2 bombefly. Forsvaret vil ikke si hvor øvelsen fant sted, utover at den skjedde i nærheten av Norge. Det finnes ikke bilder av de norske flyene på dette toktet, bare de amerikanske.
  • På alle øvelsene fulgte amerikanske tankfly med, disse sørger for å øke rekkevidden til bombeflyene.
B-2 bombefly i nærheten av Norge.

Hvor denne øvelsen fant sted, med det amerikanske bombeflyet B-2 og norske jagerfly, vil ikke Forsvaret opplyse om.

Foto: Joseph Barron / 100th Air Refueling Wing

– Russerne mer konsistente

Forsvarets operative hovedkvarter fører statistikk over hvor mange avskjæringer norske jagerflygere gjør. Senest før helgen ble flere russiske fly avskåret da de fløy i internasjonalt luftrom langs Norge. Men ifølge Forsvaret har man ikke fra russisk side opplevd store endringer i type aktivitet det siste året.

Det bekreftes fra akademisk hold.

Per Erik Solli

Militærfaglig rådgiver Per Erik Solli sier russisk aktivitet har vært mer konsistent enn de alliertes de siste årene.

Foto: Benjamin Fredriksen / NRK

– Russerne har over de siste årene vært mer konsistente i sin militære aktivitet i nord enn Nato. Fra amerikansk og alliert side har vi sett tokt med bombefly i nordområdene tidligere, men økningen i volum har skjedd først det siste året, sier militærfaglig rådgiver Per Erik Solli ved Nord universitet i Bodø. Den tidligere jagerflygeren har fulgt utviklingen tett over flere år.

Forsvaret opplyser overfor NRK at de ikke har noen statistikk over hvor ofte det er allierte fly i norske nærområder. Det gjør det vanskelig å si nøyaktig hvor stor økningen er.

– Hvis vi sammenligner aktivitet de siste par årene, så øker USAs og alliertes aktivitet raskere enn Russlands. Men hvis vi ser utviklingen i et 15-årsperspektiv, er bildet mer nyansert, sier Solli.

Frank-Bakke Jensen

Forsvarsministeren har gitt de allierte beskjed om de ikke kan øve i Norge alene.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Scanpix

– Russland styrende

Den norske forsvarsministeren mener utviklingen på russisk side de siste årene, viser at økningen i amerikansk og alliert nærvær i nord er nødvendig.

– Siden 2007 er det Russland som har vært styrende i å bygge forsvar og øke aktiviteten, ikke Nato, sier Bakke-Jensen.

Men Norge har ett viktig premiss for den økte allierte aktiviteten som nå skjer.

– Vi har bedt om at den allierte øvingen som skjer i Norge, det være seg i luften, på land eller i vann, skal skje sammen med norske styrker, sier Bakke-Jensen.

B-1 bombefly fly over Sverige

De amerikanske bombeflyene blir oftere å se i nordområdene, men ikke bare der.

Foto: Emerson Nuñez / 100TH AIR REFUELING WING

Press fra flere kanter

Men det er ikke bare mot Russland at USA nå viser tenner.

– Det vi ser nå, som også er nytt, er at amerikanerne har begynt å bruke sine moderne marineskip og bombefly til å sende geopolitiske signaler. At også Sverige er med på denne signaliseringen sammen med USA, det er et helt nytt utviklingstrekk, sier militærfaglig rådgiver Per Erik Solli.

Amerikanerne bygger seg også opp i andre grenseområder, i Baltikum, Alaska og Stillehavet. Og Asia. Nylig sendte USA to hangarskip til Sør-Kinahavet.

– Vi ser at USA nå vender tilbake til mer tradisjonell avskrekking gjennom tilstedeværelse sammen med allierte. Og i tillegg til å balansere militært mot Russland, gjør amerikanerne nå også det samme mot Kina, sier Solli.

Jonas Gahr Støre

Jonas Gahr Støre advarer mot å la stormaktene drive opp spenningsnivået.

Foto: Lise Åserud / NTB Scanpix

Ønskelig med lav spenning

Den nye utviklingen mellom stormaktene forandrer ikke på Norges plass i verden. Den russiske ambassadøren til Norge er forespurt om kommentar til saken, men vil ikke svare nå. Russland har imidlertid reagert negativt på alliert øving i nord tidligere.

– Vi må aldri komme i en situasjon hvor andre stater driver opp spenningsnivået tett på oss uten at vi er involvert. Det er i Norges interesse å sikre lav spenning, sier Jonas Gahr Støre (Ap).

– Men er det fare for at vi er i ferd med å komme i en slik situasjon nå?

– Det er grunn til å følge nøye med, sier Støre.