Hopp til innhold

«Donald Trump»-skilt provoserer innbyggerne i Longyearbyen – bra, mener kunstneren

«MAKE THE NORTH GREAT AGAIN!» er budskapet på lysskiltet i Longyearbyen på Svalbard. Kunstner Amund Sjølie Sveen er fornøyd med debatten det har skapt.

Nordting

Skiltet har skapt enorm debatt blant innbyggerne i Longyearbyen.

Foto: Rune N. Andreassen / NRK

«Lysforurensning. Glad jeg skal flytte til Fastlandet.»

«Nordting burde kanskje ha snakket med oss som bor på Svalbard før de tvang oss til å se på det skiltet.»

«Bravo! Morsomt skilt!»

«Det ser fryktelig ut! »

«Fjern skiltet.»

«Hvis målet er å poengtere selvstendighet og unikhet, burde man kanskje finne et selvstendig og unikt slagord.»

Dette er noen av kommentarene fra den heftige debatten som foregår på facebookgruppa til Longyearbyens innbyggere.

Ønsker diskusjon velkommen

Kunstverket er en del av kunstprosjektet Nordting som ble startet av Amund Sjølie Sveen. Han er glad for at det diskuteres.

– Mange av diskusjonene går jo virkelig helt i kjernen på det som er prosjektet, altså å diskutere hvem som bestemmer over nord og hva som er nord, sier Sveen.

Dette verket ble satt opp 21. november og skal stå ut mørketida, altså til og med mars. Men kunstprosjektet Nordting har pågått siden de hadde sitt første folkemøte under Festspillene i Nord-Norge i 2014.

– Det handler om å undersøke maktforhold i nord, og dette skiltet er en del av det, sier Sveen.

– Det er nord som tar makta tilbake

Han forklarer at bakgrunnen for kunstverket er at Donald Trump prøvde å kjøpe en del av det arktiske området, nemlig Grønland. Sveen mener at han med det også satte ideen om at nordområdene er til salgs, at de kan erobres og koloniseres, på spissen.

– Ideen er å snu det på hodet og si at nå er det ikke en supermakt eller en paranoid ekspresident som skal bli stor igjen, det er nord som tar makta tilbake, sier Sveen.

Amund Sjølie Sveen fremfor de nye skiltene

Amund Sjølie Sveen er glad for at kunstverket diskuteres.

Foto: Nordting

– Hva synes du om tilbakemeldinga om at skiltet er stygt?

– Jeg synes det er et vakkert skilt, så jeg deler ikke den vurderingen. Men alle har rett til å få mene det de mener.

Om kritikken om at det er lysforurensning sier han:

– Det er veldig mye lys i Longyearbyen fra før. Det er vanskelig å se at dette skiltet skulle gjøre noen større forskjell fra eller til. Men jeg respekterer de som opplever det sånn. Vi mener likevel det er riktig å ha skiltet oppe.

Lysinstallasjonen vises i samarbeid med Nordnorsk kunstmuseum, Kunsthall Svalbard og Galleri Svalbard.

– Kunst skal ikke handle om å skaffe seg tilhengere

Journalist og kritiker Anki Gerhardsen mener kunstprosjektet Nordting hele tiden beveger seg i grenselandet mellom det patriotiske og det autoritære.

– Sveen leker med sånne doble assosiasjoner, sier Gerhardsen og trekker frem et eksempel fra Festspillene i Nord-Norge i 2019:

Da hadde Nordting jubileumsforestilling og Sveen sto på en talerstol opphøyd over folket. Det var også en mann som kun hadde i oppgave å holde paraplyen over ham.

– Det som gjør Nordting så interessant er fordi det er tvetydig og krevende. Rett bak den gode vilje følger det totalitære og det autoritære, mener Gerhardsen.

Torp Anki Gerhardsen

ENGASJERENDE: – Jeg følger han med stor interesse. Dette nye fra Svalbard føyer seg inn i rekka av spennende prosjekter fra Amund Sjølie Sveen, mener journalist og kritiker Anki Gerhardsen.

I tillegg tror Gerhardsen at Sveen er genuint interessert i å løfte nord og drive med maktkritikk av kapitalismen.

– Han vil noe, men samtidig er han en kunstner som peker på det farlige, ubehagelige og ukontrollerbare. Det tror jeg vi ser i dette verket også, nettopp fordi han bruker slagordet til Trump. Selv om han vil noe annet med det, så blir vi usikre, og det skal god kunst gjøre.

– I Longyearbyen er veldig mange misfornøyde med kunstverket. Kan han ende med å støte fra seg folk?

– Kunst skal jo ikke handle om å skaffe seg en hærskare av tilhengere. Det skal være noe som problematiserer det menneskelige og det politiske. Og som krever noe av oss på en annen måte enn for eksempel en debatt eller en kronikk, sier Gerhardsen.