Det mener redaktør Eirik Palm i Svalbardposten, som i etterkant av skredulykken krever opprydding.
Redaktør i Svalbardposten, Eirik Palm.
Foto: Arild Moe / NRK– Rutiner ved å sikre og undersøke fare for for eksempel ras forsvant for flere år siden. Det er blitt en følgefeil etter overgangen fra svalbardsamfunnsdrift til Longyearbyen lokalstyre, mener Palm.
Når NRK besøker han i redaksjonen, jobber han med ukas utgave av lokalavisen. I sin leder er redaktøren opptatt av det uklare ansvaret som i dag råder om sikkerhet i Longyearbyen.
For det er trygghet for framtida Palm etterspør. Han peker på det spesielle ved Svalbard, at folk ofte skiftes ut.
– Man skifter ut 20 prosent av befolkningen i løpet av ett år, og det er klart at det gjør noe med hukommelse og med rutinene, sier han.
Ryddes i ansvarsforhold
Leder i Longyearbyen lokalstyre, Arild Olsen.
Foto: Helge Carlsen/NRK– Det er veldig mye dokumentasjon rundt ansvar og sikkerhetsforhold fra 1988 og fram til i dag. Dette må vi gå igjennom før vi kan konkludere med noe som helst, sier leder av Longyearbyen lokalstyre, Arild Olsen.
– En ting er skredrapportene fra 1992, noe annet er hele prosessen fra da Store Norske styrte til folkestyre fra 1988 til dags dato, sier han.
Det er lokalstyret som har ansvaret for å lage beredskapsplaner og Risiko- og sårbarhetsanalyser for Longyearbyen. Det kom på plass i 2012 og ble gjennomført. Det året kom det en egen forskrift om lovens anvendelse på Svalbard og om beredskapsplikt for Longyearbyen lokalstyre.
– Vi har også fått inn NVE som har tatt ansvar for skred og flomanalyser og som vil foreslå tiltak. Men det som ikke er klart er for eksempel hvem som har ansvaret for å gjennomføre de sikkerhetstiltakene NVE foreslår, hvem skal betale og hva er grunneiers forhold til det hele, sier Olsen.
Kravet om gransking er fortsatt ikke avklart i Justisdepartementet.
– Det har skremt meg
Ester Nergård bor i Longyearbyen. Hun er bekymret for eventuelt nye skred.
Foto: Arild Olsen / NRKRasområdet etter skredulykken 19. desember er avsperret, og skredvarsling er midlertidig på plass.
Men ikke alle føler seg helt trygge.
– Jeg plages med søvn etter det som har skjedd, det må jeg innrømme. Det var en forferdelig tragedie, og det kunne gått enda verre, sier innbygger Ester Nergård.
Nergård forteller at hun er blitt mer usikker på skredfaren, og tenker på at det kan skje på nytt.
– Hvis det kommer et slikt uvær igjen, kan jeg ikke si jeg føler meg vel, akkurat. Det har skremt meg, sier Nergård.
