Henry Olsen har flere NM-gull i maraton. I dag holder han seg til løpeturer på fire kilometer.
Foto: Ørjan Hansen / NRKEn frossen dag i 1976 ble den første maratonkonkurransen arrangert i Nord-Norge, da NM gikk av stabelen i Tromsø. Vinneren var Tromsø-løperen, Henry Olsen, som kom i mål på tiden 2.20,33.
Ingen har løpt en raskere maraton på nordnorsk jord siden.
– Det er bare puddinger som løper maraton i dag, sier Olsen.
Ikke hørt om restitusjon
– Med alle den kunnskapen om trening og kostholdet, det moderne utstyret og all fritiden folk har nå til dags er det rart at folk ikke løper fortere, sier Olsen.
NRKs friidrettsekspert Jann Post er selv en habil løper. Han mener årsaken til at de gamle rekordene fortsatt står er en kombinasjon av flere ting.
– Det er færre som satser på maraton, noe som får effekt i treningsarbeidet. I tillegg trenes det for dårlig. Å løpe maraton har blitt populært igjen, men å satse skikkelig er krevende, sier han.
Jann Post tror rekorden til Henry Olsen på nordnorsk jord fortsatt står fordi de beste løperne prioriterer bort løp i Nord-Norge. – Vi har flere som løper under 2.20, men de velger å ikke konkurrere i Nord-Norge, sier han.
Henry Olsen, som har en personlig rekord på maraton på 2.17,02, holder seg nå til å løpe fire kilometer annenhver dag. Han møter fortsatt de gamle lagkameratene hver lørdag. Og noe av det de da diskuterer er dagens maratonløpere.
– Jeg tror forskjellen mellom oss og dagens løpere skyldes at vi hadde andre forutsetninger. Ingen ble kjørt til og fra trening, og all lek var konkurransepreget, forteller han.
– Vi løp rundt 10 000 kilometer i året, to økter om dagen, og hadde ingen veiledning eller kunnskap om trening og kosthold, forteller Olsen.
Øktene de kjørte var harde nok til å ta pusten fra de fleste av oss.
– Restitusjon var et ord vi aldri hadde hørt om.
Tre mil midt på natten
– Det hendte jo at jeg hadde besøk på fredag eller lørdag kveld. Da måtte jeg ut og løpe på natten når gjestene hadde gått, for å få banken inn de nødvendige kilometerne, forteller han.
– Og dersom det var is, hålke og umulig å løpe på vinteren, tok jeg bussen til byen for å løpe et par tre mil frem og tilbake på Tromsøbrua. Der var det alltid bart.
Henry Olsen er ikke sikker på at løpeturene på brua, eller etter fest, nødvendigvis gjorde han til en bedre løper. Men han er sikker på at det gjorde han sterkere mentalt.
– Og en stor del av suksessfaktoren i idrett ligger i hodet. Det skal være vondt å bli best, sier han.
