Kollapser etter 90 sekunder i farten til maratonkongen

– Jeg tror det er vanskelig for folk flest å fatte hvor fort de beste faktisk løper når de løper så lenge, sier NRKs maratonkommentator Jann Post.

Søndag satte Wilson Kipsang ny verdensrekord på maraton da han deltok i Berlin Maraton. Kenyaneren løp den 42 kilometer lange distansen på to timer, tre minutt og 23 sekunder.

– Man er vant til å se disse løpene på tv, og der ser alle like gode ut. Når man ser på det sånn, får man ikke forståelse av farten de egentlig løper på, sier Post.

Vanskelig å forstå hvor fort det går

For å illustrere Kipsangs nesten ufattelige prestasjon, utfordret vi den personlige treneren Erlend Vada til å løpe en tur i Kipsangs gjennomsnittshastighet, som rundt regnet var 20,5 km/t.

Det er et par utfordringer med denne testen: mange tredemøller når ikke så høy fart, og et normalt trent menneske holder ut en slik hastighet i bare 1-3 minutter.

Det var også innenfor den tiden Vada havnet. Selv om han er personlig trener, er han mest glad i styrketrening. Som løper er han derfor som en helt vanlig mann å regne.

Etter 90 sekunder i farten som Kipsang holdt i to timer var det umulig for Vada å fortsette.

– All respekt til de som holder ut i to timer, sier han pesende etter forsøket.

– Helt vilt

For å gjøre maratonrekorden litt mer forståelig kan man sette opp disse sammenligningene:

• 3000 meter er en distanse mange må løpe på skolen og i militæret. Verdensrekorden på 3000 meter er 7,20,67. For å holde tritt med Kipsang må man løpe 14 3000-metere på 8 minutt og 45 sekunder - uten pause mellom.

– Man må være i særdeles god form for å løpe en 3000-meter på 8.45. Fjorten ganger på rad, uten pause, er helt vilt, sier Post.

• Kipsang brukte i snitt 2 minutter og 55 sekunder på å løpe hver av de til sammen 42 kilometerne.

– Folk kan jo prøve å løpe bare én kilometer på den tiden, det er ikke mange som klarer det, sier Post.

Nærmer seg to timers-grensen

For de fleste er det fysisk umulig å noen gang komme på Kipsangs nivå, uansett hvor mye man trener, rett og slett fordi de færreste har de riktige genetiske sammensetningene som kreves.

Likevel tror ikke Post, som selv er en habil maratonløper, det blir lenge til rekorden blir slått igjen.

Det foregår nemlig et kappløp blant de beste løperne om å komme under to timer.

– I motsetning til andre øvelser innen friidrett har faktisk maratonrekordene blitt flyttet en del på. Det har nærmest vært rekordras de siste ti årene. Jeg tror vi vil se en gradvis forbedring, for alle har lyst å komme under to timer, sier Post.

– Kan man komme under to timer?

– De som har regnet på det, sier det skal være mulig for et individ med verdens beste oksygenopptak og verdens beste utnyttelsesgrad... Men det skal jo litt til for å finne et sånt menneske, sier han.