Oslo Maraton
Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

I det lange løp

Stadig flere mosjonister stiller på startstreken for maraton. Samtidig klarer ingen av proffene å slå norgesrekordene fra 80-tallet. Rekordholderen gir sine tips før du starter maratonløpet.

Trondheim, september 2015: Over 4000 mennesker har fått startnummer på brystkassa. Noen skal løpe én mil, andre halvmaraton, atter andre maraton.

296 personer slet seg gjennom 42.195 kilometer i Trondheim den dagen. Antallet er godt over doblet på tre år.

– Maraton er blitt trendy. Det er tungt for kroppen – en stor utfordring for alle. Mens ti kilometer og halvmaraton er overkommelig uten kjempemye trening, krever maraton mye mer, sier Morten Rasch Eliassen.

Han er prosjektveileder for Bedriftsidretten, som sammen med Nidelv IL arrangerer Trondheim maraton. Løpet er landets eldste maratonløp, og arrangeres om tre måneder for 48. gang.

Trondheim Maraton

Trondheim maraton arrangeres 3. september. Under løpet i fjor var det nesten 300 løpere som stilte til start for å løpe den fulle maratondistansen – flere enn noen gang.

Foto: Silje Kolaas / NRK

Oslo maraton har et tak på 3300 deltakere på maratondistansen. De siste tre årene har det vært fullbooket.

– I tillegg er det stadig flere nordmenn som reiser ut i verden for å løpe maraton. Det er nærmest blitt en egen næring, sier markedsansvarlig i Oslo maraton, Cathrine Stensaker.

– Flere og flere har et ønske om å bli veltrent, men de fleste trenger et mål for å komme seg opp av sofaen. Slik er det for meg. Jeg ville nok sluttet med trening uten et mål, sier Rasch Eliassen.

For mange er maraton aller gjeveste målet.

Germany Berlin Marathon

I dette sekundet tok Dennis Kimetto verdensrekorden på maraton. Han hadde en snittfart på 20,6 kilometer i timen under løpet i Berlin.

Foto: Markus Schreiber / Ap

– Umenneskelig

Berlin, september 2014: Byen er fylt av shortskledde menn og kvinner, klare for over fire mil med svette og melkesyre.

Dennis Kimetto løper taktfast med tomt blikk og åpen munn. Det er som om kenyaneren ikke enser kameraene som svermer rundt ham, eller applausen fra menneskene langs veien.

Kimetto nærmer seg mål. Han kaster blikk bakover, mot sin landsmann Emmanuel Mutai som er like bak. Det er bare to kilometer igjen. Klarer Kimetto å slå verdensrekorden?

Etter to timer, to minutter og 57 sekunder krysser Kimetto målstreken – 26 sekunder raskere enn forrige rekordholder.

Trondheim, mai 2016: Fire unge menn i grønne drakter løper så det dundrer i tredemøllene på treningssenteret på Solsiden i Trondheim.

Fartsmåleren på møllene viser 20 kilometer i timen. De skulle egentlig løpt i 20,6 kilometer i timen, som er gjennomsnittsfarten Kimetto holdt under verdensrekordløpet. Den farten er imidlertid så høy at mange tredemøller ikke lar deg løpe så fort av hensyn til sikkerheten.

Alle fire er langdistanseløpere i NTNUI friidrett. De er vant til å presse seg til det ytterste når syra svir. Kimetto klarte tempoet i over to timer, og trener Svenn-Helge Vatne sier hans løpere burde klare det i 20 minutter.

Jeg trodde det skulle bli vondt etter hvert, men det var vondt med en gang.

Eivind Dybdahl

Se hvordan forsøket gikk her:

Løpegutta ved NTNUI friidrett tester hvor lenge de klarer å holde samme tempo som verdensrekordholderen på maraton.

Morten Fossmark ryker først, etter å ha holdt verdensrekordtempoet i drøyt fem minutter.

– Det er et umenneskelig tempo, erklærer Fossmark idet han får igjen pusten.

Hans Petter Aakre ryker som nummer to etter seks minutter, mens Magnus Warvik må gi tapt ett minutt senere.

Forsøkets vinner, Eivind Dybdahl, holder ut i åtte minutter og 15 sekunder. Hadde han holdt tempoet i én time, 58 minutter og 20 sekunder til, hadde han fullført et maraton litt over tre og et halvt minutt bak Kimettos rekord.

– Jeg trodde det skulle bli vondt etter hvert, men det var vondt med en gang, sier Dybdahl.

Ingrid Kristiansen

Ingrid Kristiansen er hele Norges maratondronning. Så langt har ingen norsk kvinne klart å slå rekorden hennes fra 1985.

Foto: Anne Liv Ekroll / NRK

– Merkelig at rekorden min får stå

Ingen norsk kvinne har løpt maraton så raskt som Ingrid Kristiansen. Trolig har heller ingen løpt så mange maraton som henne.

– Jeg har mistet tellinga. Jeg har sikkert løpt ulike 30 maraton. Kanskje 40, sier Kristiansen.

Norgesrekorden har vært hennes siden 1984. Året etter satte hun verdensrekord på 2.21.06 i London. Hun beholt verdensrekorden i 13 år.

– Det er merkelig at rekorden min får stå. Jeg mener mange av de unge lovende som holder på i dag er minst like talentfulle som meg. Likevel forblir rekorden min, sier Kristiansen.

Hun tror mange faktorer spiller inn, men kanskje én fremfor alle:

– Tålmodighet er nok ikke den sterkeste siden til dagens ungdom. Mange forventer resultater før man i det hele tatt har begynt arbeidet, sier Kristiansen.

Les Kristiansens maratontips nederst i saken!

Ingrid Kristiansen

Ingrid Kristiansen tok maratonrekorden i London i 1985. Her vinner hun samme løp to år senere.

Foto: Gill Allen / Ap

Folkesporten

Etter én time løping er det lett. Marit Pedersen ligger i flytsonen. Har det bra. Kjenner at hun er i god form.

Etter to timer merker hun at kroppen har vært i gang vel lenge. Hun koser seg ikke, og kjenner at føttene begynner å bli trøtte.

Etter mellom tre og fire timer er beina tunge som tømmerstokker. Marit er stiv i kroppen, og må konsentrere seg steg for steg.

Etter fire timer krysser hun målstreken. Hun er svimmel av utmattelse, men vet at hun skal gjøre akkurat det samme igjen.

Maraton

Marit Pedersen og Elizabeth Langsrud fortsetter å løpe maraton både for det mentale og det fysiske. – Den mentale biten handler om å rydde ut det unødvendige, sier Pedersen.

Foto: Kjartan Ovesen / NRK

Maraton er blitt en folkesport så vel som en toppidrett. Marit Pedersen og Elizabeth Langsrud startet å løpe organisert gjennom Bedriftsidretten for fem år siden. Før det hadde de knapt løpt. De meldte seg på sitt første løp – et løp på fem kilometer som ga mersmak.

Da kom Langsrud med forslaget:

«Skal vi ikke løpe maraton?!»

Det er lov å være høy på seg selv etter å ha løpt maraton.

Marit Pedersen

Det er mulig adrenalinet og mestringsfølelsen – rusen – etter løpet bidro til forslaget, men Pedersen ble med. Venninnene løp lengre og lengre distanser for hver måned: Først ti kilometer, så 20 kilometer, så 36 kilometer.

Rekordholder Ingrid Kristiansen er klar på at opptrapping er vesentlig:

– Jeg har inntrykk av at hvermannsen melder seg på maraton tilsynelatende uforberedt. Det vil sannsynligvis føre til skader, og at det blir ditt første og siste maraton.

I dag har Pedersen og Langsrud deltatt på 40 løp, og gjennomført henholdsvis to og tre maraton.

– Det er lov å være høy på seg selv etter å ha løpt maraton. Dette er nok en av grunnene til maratonbølgen, mener Pedersen.

Oslo maraton

3300 personer løp full distanse under fjorårets Oslo maraton.

Foto: Bøe, Torstein / NTB scanpix

Tvinges over dørstokken

Hun tror en annen grunn er folks behov for et mål med treningen:

– Med et klart mål «tvinges» du over dørstokken. Det er ikke alltid jeg gleder meg til å trene.

Venninnene er helt klare på at alle kan trene seg opp til et maraton.

– Men det er en forskjell på å gjennomføre et maraton, og å gjennomføre et maraton på en bestemt tid, sier Langsrud.

Da hun løp maraton i Berlin, ville hun presse seg selv til det ytterste for å få en best mulig tid. Langsrud startet hardt, og kom i mål etter fire timer og 51 minutter. Det ble paradoksalt nok en dårligere tid enn sist.

– Jeg hadde kramper, og klarte nesten ikke å gå etterpå. Jeg måtte gå baklengs ned trappene i lang tid etter løpet.

Under New York maraton hadde hun en helt annen opplevelse. Hun bestemte seg for å ta det roligere.

– Jeg kom i mål med en følelse av at jeg kunne løpt enda ei mil, sier hun.

Maraton

Erfaringene fra maraton kan overføres til hverdagen, mener Elizabeth Langsrud (t.v.). – Livet kan by på en del motstand. Dette er blitt enklere å takle etter maraton. Hun trener langdistanseløping med Marit Pedersen og hunden Ashley.

Foto: Kjartan Ovesen / NRK

Ingrid Kristiansens beste maratontips:

  • Dropp intervalltrening:

– Ta på tursekken og kom deg ut i marka på søndagstur! Veldig mange går i intervallfella, sier Kristiansen.

Med begrepet søndagstur mener hun ikke rusling, men relativt høyt og jevnt tempo. Det er fettforbrenningen du skal bygge opp, og Kristiansen mener treningen bør vare i minst halvannen time.

– Tenk lange distanser fremfor intensitet. I starten er det også viktigst at du tenker på tiden du bruker heller enn kilometerne du tilbakelegger.

  • Tren minst tre ganger i uka:

Skippertak fungerer ikke dersom du skal trene deg opp til maraton.

– Det er ingen vits i å trene ofte i én måned, slutte å trene i én måned, for så å begynne på igjen. Tren jevnt og trutt, understreker Kristiansen.

  • Varier fottøyet:

Skoene Ingrid Kristiansen brukte på 80-tallet var verken dyre eller fancy. Kristiansen mener det er bortkastet å bruke store summer på sko:

– Joggeskoene gjør ikke jobben for deg, selv om de koster 3000 kroner. Det viktigste når det kommer til sko, er å variere. Ha to par løpesko som du veksler på hver uke, slik at trykket og belastningen på foten varierer. Det er viktig at du finner de skoene som passer din fot og ditt løpesett. Det behøver ikke å være de dyreste som er best.

  • Behold humøret:

Humør, trivsel og glede er alfa omega for maratonløpere.

– Dessverre er det mange utøvere som mister humøret. Det kan se ut som de er i sin egen begravelse når de trener, sier Kristiansen.

Hvis du merker at det ikke lenger er lystbetont, synes hun du skal finne en ny hobby:

– Maratonløping kan fort bli en tvang. Mange har en tendens til å bli nevrotiske.

  • Løp minst mulig på asfalt:

Tren mest på stier og mykere underlag i månedene før du stiller på startstreken.

– Spar asfaltløpinga til selve løpet, råder Kristiansen.

  • Vær forberedt på nedturene:

Et maratonløp byr på en rekke opp- og nedturer. Dette mener Kristiansen du må forberede deg på før løpet:

– Du kan føle deg kjempesprek etter fem kilometer, men føle deg som en sekk etter seks kilometer, sier hun.

Ifølge henne er det ingen som har det bare gøy og givende gjennom hele maratonløpet.

– Dette gjelder løpere på alle nivåer. De som sier noe annet, lyver. Det gjelder å takle nedturene. Jeg har alltid pleid å tenke på noe positivt når de kommer, og sluke energi fra folk som heier på meg. Det skal jeg love hjelper når man føler seg sliten og lei, men har enda langt igjen, sier Kristiansen.

Laster innhold, vennligst vent..

Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+ Del på epost