– I år avgjør vi fjordenes framtid

– 2015 er året vi velger hvordan for fjordene våre skal se ut i fremtiden. Det er de viktigste miljøsakene nå, og kan føre til sivile ulydighetsaksjoner mer enn 30 år etter Alta. Sivil ulydighet var nødvendig den gang, og kan bli det nå.

Det sier Per Flatberg (77). Sist gang han virkelig tok bladet fra munnen var i 1978, da verneinteresser samlet seg i «Folkeaksjonen mot utbygging av Alta og Kautokeino-vassdraget».

Sommeren og høsten 1979 tok demonstranter i bruk sivil ulydighet; de lenket seg sammen for å stanse utbyggingen. Det klarte de for en periode, og politiet måtte gi opp kampen med å fjerne aktivistene.

To år senere gikk politiet til fysiske aksjoner i Stilla og regelrett bar aksjonistene bort fra anleggsområdet.

– Det var et samvittighetsspørsmål, den gang som nå. Jeg kunne ikke stå å se på det som skjedde, sier han, om hva som førte han til Finnmark den gangen, og samtidig førte til en domfellelse for oppvigleri.

Flatberg var i det som kaltes Detsika-leiren, men deltok ikke i aksjonene i 1979.

De mente at de opprinnelige utbyggingsplanene planene ville ha ført til svært negative konsekvenser for samiske interesser da det ble foreslått å demme ned den samiskspråklige bygda Masi.

Folkeaksjonen vedtok i begynnelsen av 1979 å ta i bruk sivil ulydighet om ikke utbyggingsplanene ble stanset.

– Har aldri engasjert sterkere

Per Flatberg var en av Alta-aksjonens mest sentrale personer som informasjonsleder og som lenke-aksjonist. Han har også vært generalsekretær av Naturvernforbundet, og er i dag utnevnt til æresmedlem av organisasjonen.

– Den gang var det det naturverdiene som var den viktigste drivkraften for meg, senere ble det også de samiske forhold.

Det var første gang etter andre verdenskrig at myndighetene tok i bruk oppvigler-paragrafen, da Flatberg med flere ble dømt for å ha lenket seg fast til anleggsmaskinene i Alta og oppfordret til sivil ulydighet.

Senere mottok han Kongens fortjenstmedalje for sitt miljøarbeid. Det betrakter han som myndighetenes ønske om å gi han en oppreising for den tidligere domfellelsen.

Han er derav en av landets mest erfarne innenfor vassdragsvern, og mener det er all grunn til å se for seg at vi i 2015 og 2016 vil oppleve aksjoner og kamp om vassdragene.

– Ingen sak har engasjert like sterkt som Altasaken. Den utvidet det klassiske naturvernet til å omfatte spørsmål også om levevilkår og råderett over naturressurser. Det er dette det dreier seg om når det gjelder Repparfjorden, Førdefjorden og ikke minst når det kommer til oljeutvinning i Lofoten og Vesterålen, sier han.

Det er i år de viktige avgjørelsene for fremtiden til en rekke av våre viktigste fjorder tas, og disse vil peke ut retningen for fjordsaker i fremtiden, mener han.

Kan gå mot nye aksjoner

I April i år fikk selskapet Nordic Mining har tillatelse om å deponere store deler av avgangsmassen fra gruven i et fjorddeponi i Førdefjorden.

En måned senere befant anslagsvis 800 mennesker seg foran Stortinget for å markere sin motstand, med håp om å få regjeringen til å snu i saken.

– Dette er en av de største forurensingsskandalene i moderne tid, og vi frykter at dette vil ha enorme negative konsekvenser for fiskelivet, sa leder i Naturvernforbundet Lars Haltbrekken.

– Av og til må vi velge mellom vakker natur og arbeidsplasser. I Sogn og Fjordane er det mye vakker natur, men fylket trenger også arbeidsplasser, var svaret fra Erna Solberg.

Og aksjonsviljen er til stede, også lengst nord i landet.

Der tror ordføreren i Kvalsund, som ønsker nye arbeidsplasser og gruveselskapet Nussir velkommen, at regjeringens ja til sjødeponi i Førdefjorden vil åpne for nettopp samme type gruvevirksomhet også i Finnmark.

Trener på sivil ulydighet

Hos Natur- og ungdom finnes det en liste med navn på aksjonsvillige, og den vokser.

I fjor sommer inneholdt den 200 navn på personer som vil ta i bruk sivil ulydighet som aksjonsmetode, dersom de ser det som nødvendig i Finnmark.

Rundt 40 av disse samlet seg også for et år siden til «treningsleir» ved Repparfjorden, for å øve på å danne lenkegjenger.

– Vi har lovet å lage «et helvete», og det står vi for, sa Ane Margrethe Ugelvik, kampanjeleder i Natur og ungdom, og begrunnet det med at å dumpe tonnevis av gift i en laksefjord er hinsides fornuft.

Leder av Natur og Ungdom, Arnstein Vestre utelukker ikke aksjoner:

– Denne saken synes vi er så viktig, at dersom man ike hører på fakta, det Havforskerne har å si, da er vi villige til å bryte loven, sier han.

Dette er en ordlyd som Flatberg liker å høre:

– Jeg er glad for at aksjoner blir vurdert som et virkemiddel, ikke minst av Natur og Ungdom, sier han.

Både regjeringen og Kvalsund kommune ønsker å legge til rette for et av de største mineralprosjektene i Norge på lang tid ved å tillate oppstart av kobbergruvene i Repparfjord, om lag 45 kilometer fra Hammerfest.

Planene innebærer deponering av opp til to millioner tonn tungmetallholdig avfall årlig i 15 år i fjorden. Bare utslippstillatelsen fra Miljødirektoratet er det som gjenstår før alle formaliteter er på plass.

Ved Førdefjorden er slaget tapt, selv om miljøbevegelsen fortsatt har håp om å vinne frem i kampen.

Der klamrer man seg til et håp om at EU sitt overvåkingsorgan ennå ESA kan stoppe planene, med bakgrunn i brudd på vassdragsdirektivet.

I Nordland har Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja, som ble etablert i 2009, allerede i sommer varslet at de vil gjøre sitt for at motstanden mot oljevirksomhet blir ett hett tema i valgkampen også til høsten.

Selv om de så langt har klart å hindre stortingsflertallet i å åpne den smale sokkelen for oljevirksomhet, står det et nytt slag i ved stortingsvalget 2017.

Sammenlikner Alta-konflikten med LoVe

– Det går en rett linje fra Alta, til Lofoten og Vesterålen og Senja, og til Repparfjorden, sier Per Flatberg.

Han mener sivil ulydighet bør være siste utvei, når man har forsøkt alt annet, slik som i Alta.

– Men når samfunnet ikke vil lytte har man en plikt til å forsøke det som siste utvei, sier han.

I Førdefjorden er det per nå en praktisk planlegging på gang, der også lokalbefolkningen er sterkt involvert.

– Jeg frykter at det vil bli nye store aksjoner. Det står jo også hundrevis av ungdommer på aksjonslister. Myndighetene kan på ny risikere konfrontasjoner med miljøvernere og lokalbefolkning. De burde huske på Alta, sier Flatberg.

Likevel mener den tidligere aksjonslederen at det ikke er samme bredde i de pågående konfliktene som det var i Altasaken.

– Men det er med unntak av kampen om Lofoten, Vesterålen og Senja. Der står også de globale klimaproblemene på spill, i tillegg til truslene oljeutvinning kan utgjøre for både fiske og turisme, mener Flatberg.

Drar aldri tilbake til Alta-demningen

– Norge ble ikke som før, etter Altasaken, som var en stor påkjenning også for myndighetene. Miljøvernerne tapte kampen, men vant krigen, sier Per Flatberg.

På tross av at han ble dømt for oppvigleri, vil han ikke nøle med å gjøre det samme igjen, dersom han ser det som nødvendig.

– Jeg hadde håpet at det ikke skulle bli nødvendig, men dessverre ser det ut til at det likevel kan bli det, sier han.

Arnstein Vestre, lederen av Natur og Ungdom, sier at de fortsatt har tro på at det er mulig å få et nei til gruvedrift i Kvalsund i Finnmark.

– Den store motstanden som det ble mot Førdefjord-prosjektet tror jeg ikke regjeringen forutså før de igangsatte prosjektet. Jeg tror også at de mengdene med kobber som er i avfalet som skal dumpes i Repparfjorden, og den påvirkningen det vil ha på fjorden og livet i fjorden, burde være nok til å få Miljødirektoratet til å si nei, sier.

– Det handler for oss om å synliggjøre de skadene vi mener dumping av gruveavfall vil ha på miljøet i og rundt fjordene, sier Vestre, som medgir at de rasler med lenkene i Repparfjord-saken.

Vestre har likevel tro på at kunnskapen fra fjorårets «treningsleir» ikke vil bli tatt i bruk.

– Vi jobber for fult med å få til et nei i denne saken. Det tror jeg også er mulig. Sivil ulydighet er siste utvei, sier han.

Vestre legger til at man ikke «arrangerer aksjonscamper for moroskyld», men mener andre virkemidler vil være effektiv nok.

– Vi jobber opp mot et mål om å ikke bryte loven. Jeg mener at viktigste arbeidet føres gjennom leserinnlegg, markeringer, snakke med statsråder og å spille inn ting til Miljødirektoratet, sier han.

Miljødirektoratets avgjørelse om hvorvidt de vil tillate utslipp av gruveavfall i Repparfjorden i Kvalsund var ventet før sommeren, men er utsatt.

– Miljødirektoratet kan ikke tidfeste en avgjørelse, sier seniorrådgiver Elin Fosshaug Olsø.

Per Flatberg har mange ganger vært tilbake til Finnmark og Alta. Han har fortsatt venner fra aksjonstiden som han treffer når han reiser nordover, og kan komme til å reise til Repparfjorden i tiden som kommer.

Likevel vil han aldri reise innover anleggsveien mot demningen i Alta igjen.

– Dit drar jeg aldri. Det har jeg og Alfred Nilsen, som var leder av Folkeaksjonen, lovet hverandre. Til det tror jeg påkjenningen vil være for stor rett og slett, sier Flatberg.