53.000 får spesialundervisning

Mange vil ha bort spesialundervisningen i skolen. Samtidig får én av ti skoleelever et slik tilbud.

Klasserom

Illustrasjonsbilde: En av ti elever i norske skoler får spesialundervisning.

Foto: Leif Bryne/Flicr

Fagfolk, lærere, politikere og ansvarlige myndigheter ønsker mer tilpasset opplæring i klassen.

NRK har sett på tall fra Grunnskolens informasjonstjeneste (GSI) i perioden 1993–2013.

De viser at antall barn som får spesialundervisning i grunnskolen er mer enn doblet på 20 år, og i dag får nesten 53.000 elever, eller ni prosent av elevene, i grunnskolen spesialundervisning.

Samtidig har antall barn i skolen økt, så den prosentvise økningen ligger på tre-fire.

Innrømmer at det er for mange

Kristin Halvorsen

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen vil heller ha bedre tilpasset undervisning.

Foto: Åserud, Lise / NTB scanpix

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) er en av dem som er bekymret for utviklingen, nå innrømmer også hun at det er for mange som får spesialundervisning.

– Vi har merket oss at økningen av spesialundervisning har stoppet noe opp. Men vi er bekymra for at vi ikke klarer å gi elevene hjelp tidsnok, sier Halvorsen.

Nå har hun satt i gang tiltak for å tilpasse opplæringen til den enkelte elev.

– Vi må få til en mer variert skole, og en bedre tilpassa opplæring. Derfor har vi et forsøk på gang nå med 600 øremerka lærerstillinger for å øke lærertettheten i ungdomsskolen. Vi vil se om ikke det kan forhindre økningen i spesialundervisningen.

Flest gutter

Det som ikke har forandret seg stort er når hjelpen blir gitt, og at det er flest gutter som trenger den.

I dette skoleåret fikk for eksempel 7.473 elever i tiende klasse spesialundervisning, mens i første klasse var antallet 2.636.

Det er også stikk i strid med det fagfolk, lærere, myndigheter og politikere ønsker.

Spesialundervisning fordelt på klassetrinn

Alderstrinn

Gutter

Jenter

Totalt

1.klasse

1860

776

2636

2.klasse

2029

835

2864

3.klasse

2528

1078

3606

4.klasse

3090

1333

4423

5.klasse

3636

1645

5281

6.klasse

4101

1931

6032

7.klasse

4413

2210

6623

8.klasse

4606

2379

6985

9.klasse

4500

2300

6800

10.klasse

4956

2517

7473

Tidligere innsats

Fortsatt er utfordringen å sette inn tidlig innsats for de ungene som sliter.

Norske skolemyndigheter ser gjerne til Finland når de skal se på endringer i skolen.

Dette fordi Finland er i verdenstoppen i lesing, matte og naturfag–og på å plassere elever utenfor. Nå har landet endret loven for å få dem inn igjen.

Slik kan barn som sliter med lesing bli bedre


– Barna faller utenfor

Beklager, vi kunne ikke vise innholdet.
Se «Lesevansker» i nytt vindu

Seniorrådgiver Andreas Hansen i Statped Nord, mener svaret på hvorfor så mange får spesialundervisning er sammensatt, og vanskelig å gi et klart svar på.

– Det er sannsynligvis slik at skolen ikke tar nok hensyn til forebyggende opplæring. De går for raskt i gang med fagundervisning og faglæring. De som mangler læreforutsetninger kommer derfor til kort, sier Hansen.

Han peker på forskning som viser at dette problemet kan løses bare barna får hjelp i tidlig alder.

En britisk studie antyder at opptil ti prosent av befolkningen har lærevansker, på grunn av lidelser som dysleksi, dyskalkuli, ADHD, autismelidelser eller språkvansker. Dette gjelder også barn med normal og høy intelligens.


– Dette går for sakte

Leder av Utdanningsforbundet i Troms, Thomas Nordgård, sier myndighetene må sette inn flere ressurser for «å snu skuta», ettersom bruken av spesialundervisning er høyest på ungdomstrinnet.

– Det er syv år siden vi fikk en Stortingsmelding som sa at det var viktig å hjelpe elever tidlig. Det sier noe om hvor tregt dette går når du ikke setter inn mer ressurser.

– Vi ønsker en nasjonal norm for hvor mange elever det kan være i en klasse. Den nye undervisningsministeren i Finland, Krista Kiuru, har sagt; «mindre klasser ser ut til å være en kur for fremtidens utfordringer i Finland". Det høres klokt ut.

– Hvorfor er det ikke flere som får tilpassa opplæring i klasserommet?

– Som vi har sagt til det kjedsommelige i Utdanningsforbundet, så er klassene for store. Størrelsen på elevgrupper må ned, også er det fortsatt sånn at vi mangler lærere, mange lærere. Når det gjelder rekruttering er det helt nødvendig med en mer aktiv holdning til dette fra arbeidsgivers side, sier Nordgård.

Lærermangel

Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå, SSB, vil Norge mangle 11.000 lærere i 2020, dersom ikke noe drastisk skjer. I dag finnes det i tillegg 9.000 lærere uten godkjent undervisningskompetanse.

– Myndighetene behandler symptomene, men ikke systemet. Det er lite logisk å sette inn masse penger på å få ungdommer i videregående til å gjennomføre, når det er tidlig innsats som gjelder. Det har Finland sett og gjort noe med, sier Nordgård.

Nordgård sikter til ordningen «Ny Giv» som skal få flere ungdommer til å fullføre videregående.

I løpet av tre år skal fylkeskommunene, sammen med kommunene, hjelpe elevene å fullføre. Det koster til sammen 550 millioner kroner.

– Det er bra at elever som trenger det, får hjelp. Uansett klassetrinn. Det hadde imidlertid vært stas om de viktige første årene på skolen fikk litt større oppmerksomhet. Det er her grunnlaget legges, sier Nordgård.

Følg og diskuter saken på Twitter med hashtagen: #NRKdesomfaller