Tonje (27) har ofte følt seg ensom på grunn av sin nedsatte hørsel

Én million nordmenn sliter med hørselen – og flere kommer det til å bli.

Tonje Merete Utsi fra Tana er blant dem som har kraftig nedsatt hørsel, men hun har hatt det hele livet.

Det fikk hun som følge av en hjernehinnebetennelse da hun var spedbarn.

Det har gjort livet hennes vanskelig på mange måter.

Og nå står halvparten av alle unge mennesker i den vestlige verden i fare for å få hørselsskader, ifølge Verdens helseorganisasjon.

Årsaken er høy lyd rett inn i øret – blant annet ved bruk av headset.

Likevel er hørselsproblemer et tema få prater om.

Men hvilke konsekvenser kan hørselsskader og nedsatt hørsel ha?

Sosial eller ikke sosial?

Tenk deg at du henger med vennene dine, men du klarer ikke å høre hva de snakker om.

Hvordan tror du det ville vært?

Muligheten for å være sosial er noe de fleste tar for gitt. Men det kan bli en stor utfordring hvis hørselen blir dårlig.

Tonje elsker å være sosial. Men det krever mye, og hun syns det er tungt.

– Folk med nedsatt hørsel bruker mye energi på å få med seg hva som blir sagt, forteller hun.

Hun vet at man da kan kvie seg for å være sosial.

Gjennom hele livet har hun erfart at samfunnet er dårlig tilpasset «folk som henne». Folk med hørselstap. Og det har preget henne hardt.

Det har gjort at hun mange ganger har følt på ensomhet og isolasjon. Helt fra hun var barn.

Vanlig med ensomhet

Generalsekretær i Hørselshemmedes Landsforbund (HLF), Inger Helene Venås, forteller at ensomhet ikke er uvanlig å føle ved nedsatt hørsel.

I tillegg er det mange andre risikoer ved nedsatt hørsel.

Hun forteller at ubehandlet hørselstap også kan føre til depresjon, ulykker, og i verste fall utvikling av demens.

– Hvis man ikke får god nok hjelp, kan det å ha en hørselshemming også føre til sosial isolasjon og frafall fra utdanning, arbeidsliv og sosialt fellesskap, opplyser Venås.

Rett hjelp til rett tid er ifølge Venås svært viktig.

Hun sier også at samfunnet absolutt ikke er tilrettelagt godt nok for de med hørselstap.

– Dette kan gjøre det vanskelig å kommunisere og delta på lik linje med andre. Dette er et stort problem og betyr at vi ikke har et samfunn der alle kan delta, opplyser hun.

Alene som niåring

Da Tonje var ni år ble hun plassert på døveskole i Trondheim. I hjemkommunen var det ikke ressurser til å ivareta hennes behov.

Hun husker lykken over å møte andre som kunne prate med hendene.

Akkurat som Tonje, så brukte de også tegnspråk.

– Det fikk meg til å føle at jeg er ikke alene, forteller hun.

Hjemme i Tana hadde hun følt at hun ikke var god nok, siden hun ikke forsto kommunikasjonen mellom de andre elevene og lærerne.

Hun trodde hun skulle være på døveskolen et par dager. Gleden forsvant raskt da hun forsto at skolen var hennes nye hjem.

Å bli isolert fra alt som var kjent, fra familie og den samiske kulturen var tøft.

– Der og da ble jeg så knust, skikkelig såret og lei meg, sier Tonje.

Trøsten hennes ble samisk musikk, som hun på et vis lyttet til gjennom rytmen i musikken, for å føle seg litt nærmere den samiske kulturen og familien i nord.

Aller helst skulle Tonje vært hjemme sammen med dem. Men det var umulig. For der fantes ingen som kunne hjelpe henne.

Derfor blir Tonje glad når hun hører at det finnes engasjement der ute, for alle de med hørselsvansker.

Hørselsprosjekt i nord

Et sted i Finnmark satses det nå på temaet «hørselsvansker». Nærmere bestemt i Karasjok kommune.

Der er det søkt om 800.000 kroner for et pilotprosjekt som skal hjelpe samiske hørselshemmede over 18 år, samt helsepersonell i Karasjok.

– Det er Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester til den samiske befolkningen i Finnmark (USHT samisk) som har initiert dette prosjektet, opplyser prosjektleder Anne Grete Fløysvik Balto.

Prosjektet er i satt i gang på bakgrunn av at Helsedirektoratet har påpekt store utfordringer i dagens tilbud til hørselshemmede, som må løses på kort og lang sikt.

Mener det er behov

Marte Anti (26) er med som fagperson i prosjektet. Hun er audiograf.

Det vil si at hun er ekspert på hørsel, og at hun hjelper folk med alle typer hørselsproblemer.

Da hun fikk spørsmål om å være med på prosjektet nølte hun ikke med å si ja.

Hun mener det er behov for et slikt prosjekt, siden så mange sliter med både store og små hørselsvansker.

– Jeg syns det er supert av Karasjok kommune og satse så stort på samiske med hørselstap, sier hun fornøyd.

Marte er ikke i tvil om at det er nødvendig med et tilpasset tilbud for samiske hørselshemmede.

Hun forteller at det er mye lettere å sette ord på egne vansker om man får lov å bruke eget språk.

Flere burde satse

Tonje er glad for at hennes nabokommunen hennes satser så stort. Og hun mener flere kommuner burde gjøre det samme.

Hun håper et slikt prosjekt kan gjøre at døve og andre med hørselstap kan føle seg mer inkludert, og at det blir lettere å komme seg ut i jobb.

– Jeg lever som ung ufør på grunn av mine utfordringer, som ikke funker så bra her i Finnmark, opplyser hun.

Men selv om tilværelsen kan være utfordrende finner Tonje også mye glede i hverdagen.

Musikk var redningen

Musikken har på mange måter vært Tonjes redning i livet, gjennom mange tøffe tak.

Hun forteller at musikk er så mye mer enn bare lyd.

– Musikk er også bevegelse, rytme og formidling. Og det kan også være en visuell opplevelse forteller hun.

Drømmen er å bli tegnspråkartist, med hovedfokus på samiske sanger.

– Musikk gir meg styrke og mening med livet, konstaterer Tonje.