Hopp til innhold

Tonje (27) har ofte følt seg ensom på grunn av sin nedsatte hørsel

Flere og flere kommer til å lide av hørselsproblemer i årene som kommer. Tonje Merete Utsi (27) er døv, og har kjent på ensomheten det medfører.

Tonje Merete Usti

IKKE TILPASSET: Tonje mener samfunnet ikke er tilpasset henne og andre med nedsatt hørsel.

Foto: Privat

Én million nordmenn sliter med hørselen – og flere kommer det til å bli.

Tonje Merete Utsi fra Tana er blant dem som har kraftig nedsatt hørsel, men hun har hatt det hele livet.

Det fikk hun som følge av en hjernehinnebetennelse da hun var spedbarn.

Det har gjort livet hennes vanskelig på mange måter.

Og nå står halvparten av alle unge mennesker i den vestlige verden i fare for å få hørselsskader, ifølge Verdens helseorganisasjon.

Årsaken er høy lyd rett inn i øret – blant annet ved bruk av headset.

Likevel er hørselsproblemer et tema få prater om.

Men hvilke konsekvenser kan hørselsskader og nedsatt hørsel ha?

Sosial eller ikke sosial?

Tenk deg at du henger med vennene dine, men du klarer ikke å høre hva de snakker om.

Hvordan tror du det ville vært?

Muligheten for å være sosial er noe de fleste tar for gitt. Men det kan bli en stor utfordring hvis hørselen blir dårlig.

Tonje elsker å være sosial. Men det krever mye, og hun syns det er tungt.

– Folk med nedsatt hørsel bruker mye energi på å få med seg hva som blir sagt, forteller hun.

Hun vet at man da kan kvie seg for å være sosial.

Gjennom hele livet har hun erfart at samfunnet er dårlig tilpasset «folk som henne». Folk med hørselstap. Og det har preget henne hardt.

Det har gjort at hun mange ganger har følt på ensomhet og isolasjon. Helt fra hun var barn.

Tonje Merete Utsi.

VANSKELIG Å VÆRE SOSIAL: Det er utfordrende å delta i det sosiale når man ikke hører.

Foto: Privat

Vanlig med ensomhet

Generalsekretær i Hørselshemmedes Landsforbund (HLF), Inger Helene Venås, forteller at ensomhet ikke er uvanlig å føle ved nedsatt hørsel.

I tillegg er det mange andre risikoer ved nedsatt hørsel.

Hun forteller at ubehandlet hørselstap også kan føre til depresjon, ulykker, og i verste fall utvikling av demens.

Hvis man ikke får god nok hjelp, kan det å ha en hørselshemming også føre til sosial isolasjon og frafall fra utdanning, arbeidsliv og sosialt fellesskap, opplyser Venås.

Rett hjelp til rett tid er ifølge Venås svært viktig.

Hun sier også at samfunnet absolutt ikke er tilrettelagt godt nok for de med hørselstap.

– Dette kan gjøre det vanskelig å kommunisere og delta på lik linje med andre. Dette er et stort problem og betyr at vi ikke har et samfunn der alle kan delta, opplyser hun.

Generalsekretær i Hørselshemmedes Landsforbund, Inger Helene Venås

MÅ LØFTES POLITISK: Generalsekretær i Hørselshemmedes Landsforbund (HLF), Inger Helene Venås, forteller at forbundet er opptatt av å løfte hørselsproblemer på den politiske agendaen.  – God tilrettelegging er avgjørende, understreker hun.

Foto: Pressefoto / HLF

Alene som niåring

Da Tonje var ni år ble hun plassert på døveskole i Trondheim. I hjemkommunen var det ikke ressurser til å ivareta hennes behov.

Hun husker lykken over å møte andre som kunne prate med hendene.

Akkurat som Tonje, så brukte de også tegnspråk.

– Det fikk meg til å føle at jeg er ikke alene, forteller hun.

Hjemme i Tana hadde hun følt at hun ikke var god nok, siden hun ikke forsto kommunikasjonen mellom de andre elevene og lærerne.

Hun trodde hun skulle være på døveskolen et par dager. Gleden forsvant raskt da hun forsto at skolen var hennes nye hjem.

Å bli isolert fra alt som var kjent, fra familie og den samiske kulturen var tøft.

– Der og da ble jeg så knust, skikkelig såret og lei meg, sier Tonje.

Tonje Merete Utsi
Foto: Privat

Trøsten hennes ble samisk musikk, som hun på et vis lyttet til gjennom rytmen i musikken, for å føle seg litt nærmere den samiske kulturen og familien i nord.

Aller helst skulle Tonje vært hjemme sammen med dem. Men det var umulig. For der fantes ingen som kunne hjelpe henne.

Derfor blir Tonje glad når hun hører at det finnes engasjement der ute, for alle de med hørselsvansker.

Hørselsprosjekt i nord

Et sted i Finnmark satses det nå på temaet «hørselsvansker». Nærmere bestemt i Karasjok kommune.

Der er det søkt om 800.000 kroner for et pilotprosjekt som skal hjelpe samiske hørselshemmede over 18 år, samt helsepersonell i Karasjok.

– Det er Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester til den samiske befolkningen i Finnmark (USHT samisk) som har initiert dette prosjektet, opplyser prosjektleder Anne Grete Fløysvik Balto.

Anne Grete Fløysvik Balto

PROSJEKTLEDER: Anne Grete Fløysvik Balto er prosjektleder for hørselsprosjektet. Prosjektet er ment for brukere og helsepersonell i Karasjok.

Foto: Privat

Prosjektet er i satt i gang på bakgrunn av at Helsedirektoratet har påpekt store utfordringer i dagens tilbud til hørselshemmede, som må løses på kort og lang sikt.

Mener det er behov

Marte Anti (26) er med som fagperson i prosjektet. Hun er audiograf.

Det vil si at hun er ekspert på hørsel, og at hun hjelper folk med alle typer hørselsproblemer.

Da hun fikk spørsmål om å være med på prosjektet nølte hun ikke med å si ja.

Hun mener det er behov for et slikt prosjekt, siden så mange sliter med både store og små hørselsvansker.

– Jeg syns det er supert av Karasjok kommune og satse så stort på samiske med hørselstap, sier hun fornøyd.

POSITIV: Marte Anti er positiv til Karasjok kommunes prosjekt

VIKTIG: – Et hørselstap er en usynlig tilstand eller et usynlig sansetap som gjør at det absolutt må opp og frem, også i det samiske, understreker audiograf Marte Anti.

Foto: Privat

Marte er ikke i tvil om at det er nødvendig med et tilpasset tilbud for samiske hørselshemmede.

Hun forteller at det er mye lettere å sette ord på egne vansker om man får lov å bruke eget språk.

Flere burde satse

Tonje er glad for at hennes nabokommunen hennes satser så stort. Og hun mener flere kommuner burde gjøre det samme.

Hun håper et slikt prosjekt kan gjøre at døve og andre med hørselstap kan føle seg mer inkludert, og at det blir lettere å komme seg ut i jobb.

– Jeg lever som ung ufør på grunn av mine utfordringer, som ikke funker så bra her i Finnmark, opplyser hun.

Men selv om tilværelsen kan være utfordrende finner Tonje også mye glede i hverdagen.

Musikk var redningen

Musikken har på mange måter vært Tonjes redning i livet, gjennom mange tøffe tak.

Hun forteller at musikk er så mye mer enn bare lyd.

– Musikk er også bevegelse, rytme og formidling. Og det kan også være en visuell opplevelse forteller hun.

Tonje Merete Utsi.

GLEDE I LIVET: Musikk er en viktig del av Tonjes liv, og det har også vært trøsten hennes når ting har vært vanskelig.

Foto: Privat

Drømmen er å bli tegnspråkartist, med hovedfokus på samiske sanger.

– Musikk gir meg styrke og mening med livet, konstaterer Tonje.

NRK forklarer

Utfordringer med hørselshemming

Hvor mange i Norge har en form for hørselshemming?

Folkehelseinstituttet opererer med en forekomst på

  • 18,2% hørselstap
  • 20% tinnitus i den voksne befolkningen (data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, HUNT4).

Barn og unge kommer i tillegg.

Det finnes flere hørselsdiagnoser enn hørselstap og tinnitus

For eksempel:

  • Ménières
  • lydømfintlighet
  • auditive prosesseringsvansker (APD)

Hørselshemmedes Landsforbund har beregnet en samleforekomst i befolkningen med ulike hørselsutfordringer til en million nordmenn.

Er hørselshemming et stort problem i Norge?

Det å ha en hørselsutfordring er svært utbredt og med en aldrende befolkning kommer dette tallet til å øke i årene framover. Vi står med andre ord overfor et voksende folkehelseproblem. 

  • Alderdom
  • Høy musikk direkte inn i øret
  • Fysiske skader

Hørselshemmedes Landsforbund mener det er på høy tid at politikerne tar hørsel mer på alvor. Det er overraskende mye som gjenstår å gjøre på en rekke områder. 

Hvordan kan hverdagen som hørselshemmet være, dersom man ikke får hjelp?

Vi vet at et ubehandlet hørselstap kan kobles til en rekke risikofaktorer som:

  • Depresjon
  • Ulykker
  • Ensomhet
  • Og i verste fall utvikling av demens

Dersom du hele tiden må anstrenge deg for å få med deg hva som sies, eller har en så kraftig tinnitus at du aldri får slappet helt av, kan det også resultere i:

  • Muskelsmerter
  • Søvnproblemer

Er det noen psykiske utfordringer knyttet til dårlig oppfølging av hørselshemmede?

Hvis man ikke får god nok hjelp, kan det å ha en hørselshemming i verste fall føre til

  • Sosial isolasjon
  • Frafall fra utdanning
  • Arbeidsliv
  • Sosialt fellesskap

Eldre med nedsatt hørsel kan noen ganger bli feilaktig oppfattet som demente, ettersom de kan svare på andre ting enn det stilles spørsmål om. Det kan virke som om de ikke henger med i samtalen, eller ikke forstår hva som foregår.

  • Nyere forskning har vist at ubehandlet hørseltap er en av de største risikofaktorene for utvikling av demens og kognitiv svikt. 

Er samfunnet godt nok tilrettelagt for hørselshemmede? 

Samfunnet er absolutt ikke godt nok tilrettelagt for hørselshemmede. Personer med hørselsutfordringer møter daglig barrierer som følge av

  • Manglende universell utforming
  • Individuell tilrettelegging.

Dette kan gjøre det vanskelig å kommunisere og delta på lik linje med andre. Dette er et stort problem og betyr at vi ikke har et samfunn der alle kan delta.  

Korte nyheter

  • Dal máhtá mánnáj gáptev lájggit: – Sihtin de nannit gáptev ja guoddemav mánájda

    Anna Kajsa Aira ja Laila Susanna Kuhmunen guovtes Jåhkåmåhkes libá prosjevtav aktan dahkam dan diehti gå libá dárbov vuojnnám gáppteadnemij. Sunnu mielas mánájn li dárbbo gáptijda. Sihtaba mánná galggá oadtjot gápptáj tjágŋat guossa sihtá. Dan diehti de libá gáptijt mánájda goarrom nav vaj æjgáda máhtti gáptijt mánájda lájggit. – Mij la nav tjábbe gáptijn; dat ham vuoset gåsstå boadá, ja dat ham vuoset dån ham gullu duv álmmugij. Soajtá dujna ælla giella, dån la márjju bajássjaddam gånnå de, valla gå dån gápptáj tjáŋa, de dån degu dåbdo at «mån gullu gåsik», tjuottjot Aira. Gulldala Julevmagasijnan.

    – Måj sihtin de nannit gáptev ja guoddemav mánájda
  • Stortingets åpning: – En ære å representere Sametinget

    Kong Harald åpnet i dag det 167. stortinget. Dronning Sonja og kronprins Haakon var også til stede under den høytidelige åpningen.

    Plenumsleder Tom Sottinen representerte Sametinget.

    – Jeg synes det er viktig at vi er synlig, og er en del av det offentlige Norge. Og det er jo en ære å få representere Sametinget, sier Sottinen.

    Inne i stortingssalen leste Kongen trontalen på vegne av regjeringen.

    – Vi samles i en urolig tid. Det er krig i Europa, tørke og flom på grunn av klimaendringer, og energikrise. Vi kan komme oss gjennom dette sammen om vi samarbeider, og om vi tar de rette valgene, sier kongen på vegne av regjeringen.

    Flere av sakene som Stortinget skal behandle, følges også nøye av Sametinget.

    – Det mest åpenbare nå er jo at vi venter på Statsbudsjettet som skal legges frem. Der er vi jo, som mange andre, veldig spent på hva slags tall som kommer da. Vi har jo store forventninger til en økning til Sametinget og dens arbeid, og til de institusjonene som vi er ansvarlig for, sier Tom Sottinen (Ap).

    Han minner også om at Stortinget i denne sesjonen får overrakt rapporten fra Sannhets og forsoningskommisjonen.

    – Den er vi jo veldig spent på. Den skal behandles både på Stortinget og i plenum hos oss, sier han.

    åpning av det 167. storting
    Foto: Heiko Junge / NTB
  • Stuorradiggi almmolaččat rahppon: – Dehálaš ahte sámit ge leat oidnosis

    – Stuorradikki almmolaš rahpan lea allaáiggálaš dáhpáhus, ja lea stuorra gudni ovddastit sámiid dán oktavuođas, lohká Tom Sottinen.

    Son lea Sámedikki čoahkkinjođihangotti jođiheaddji, ja ovddasta Bargiidbellodaga Sámedikkis.

    Oslos rahppui 167. Stuorradiggi otne almmolaččat. Gonagas Harald, Dronnet Sonja ja Ruvdnoprinsa Haakon ledje maid mielde rahpamis. Lassin Sámediggái leat maid olu eará almmolaš ásahusat bovdejuvvon Stuorradiggái go Norgga álbmotválljen parlameanta rahppo almmolaččat.

    – Stuorradiggi lea dehálaš ásahus maiddái sámiide ja danne lea mávssolaš ahte sámit ge leat oidnosis almmolaš rahpamis, lohká Sottinen.

    Stuorradiggi galgá meannudit olu sámiguoski áššiid ge.

    – Oalle fargga han almmuhuvvo Stáhtabušeahttaevttohus ja Sámediggi dieđusge doaivu ahte Stuorradikkis lea áddejupmi daid ruhtadárbbuide mat Sámediggi lea vuoruhan sámi servvodahkii, lohká Sottinen.

    Ovdal geasseluomu geigejuvvo maiddái Stuorradiggái Duohtavuođa- ja soabahankommišuvnna raportta, muittuha son.

    Tom Sottinen
    Foto: Mette Ballovara / NRK