Natta da skrekkscenarioet inntraff

Lørdagsnatta brer seg over Harstad denne første augustdagen i 1992. Ungdommene i byen fyller byens utesteder. På TV avslutter NRK sin sending fra Barcelona-OL.

På vaktrommet til Harstad brannstasjon sitter tre menn. Det er ferieavvikling, men de rutinerte brannmennene Harald Eliassen, Helge Meltzer og Harald Eilertsen er på jobb. Praten går om løst og fast. Klokka nærmer seg 02 idet det ringer i telefonen på vaktrommet. Med ett blir det alvor.

«Det brenner i bakgården på Helga Lind». Beskjeden er kort, men sier mye. Brannfolkene har ofte snakket om hva som er det største skrekkscenarioet i Harstad. Og nå skjer det. Idet Helge Meltzer raskt trekker på seg de svarte utrykningsklærne, tenker han,

– Dette kan bli ille.

SE TV-REPORTASJE:

Familiens møtepunkt

Lyset fra sommernatta siver inn gjennom de lette gardinene i andre etasje i Helga Lind-gården. På de lyse veggene i stua henger familieportretter side ved side med rammen der en harstadhage er foreviget med forsiktige, fargerike strøk av oljemaling. Søstrene Borghild og Hedvig Alstad sover, uvitende om at dette skal bli de siste minuttene de får tilbringe i den historiefylte bygården som er oppkalt etter deres mor, som kjøpte trebygningen i 1905.

Søstrene har passert pensjonsalder og har overlatt styringen av familiebedriften Helga Lind til søskenbarnet Harald. Butikken i første etasje er i likhet med resten av huset full av historie, tradisjon og minner – den siste forretningen av sitt slag.

Nå tar flammene tak i treverket i bakgården og sprer seg raskt. Snart brenner det inne i bygningen. Flammene danser inn over tunge, brede kjøpmannsdisker med utallige skuffer og ruvende reoler, der ekspeditrisene i årevis år har lett frem alt Harstads husfruer måtte be om. Vakre kjoler til barn og damer. Garn og glidelåser. Undertøy og vakre stoffer. Hylle for hylle slukes av brannen.

Etter at Borghild og Hedvigs foreldre døde, ble det viktig for søstrene å ta vare på resten av slekten. Helga Lind-gården var det varme hjertet til familien, like mye som det var en viktig del av Harstad bys historiske sjel. Her, i andre etasje, samlet de to muntre damene ofte den store familien sin til festlig lag. Julaften og 17. mai var det alltid lagt ekstra plater i spisestuebordet for å få plass til søskenbarn, nieser, nevøer og familiene deres. Nå siver svart røyk inn i andre etasje.

Skrekkscenarioet

Brannmennene kaster seg inn i brannbilen og kjører raskt til bygården, som ligger like i nærheten. Det er knappe fem minutter siden telefonen kom, og alle tre er sørgelig klare over at de har ekstremt dårlig tid dersom alarmen viser seg å være riktig.

Situasjonen er så ille som de fryktet. Brannmennene skjønner raskt at tre personer ikke kan takle situasjonen alene. To soldater ved Åsegarden militærleir som tilfeldigvis går forbi, hankes inn for å hjelpe.

Fra torvet kaster Harald Eliassen et blikk opp mot stuen i andre etasje. De har ikke fått beskjed om at det er noen i bygningen. Men ei eldre kvinne vinker mot ham. Gjennom vinduene ser han at rommet fylles med røyk.

I bakgården tar Helge Meltzer seg inn i den brennende bygningen alene for å se om han kommer seg til etasjen over. Trappegangen er overtent. Utenfor knuses et vindu, og soldatene instrueres til å styre vannslangen gjennom vinduet for å starte slukkingen. Men slangehodet kuttes rett av når det skjærer mot det sylskarpe glasset. Ilden blusser voldsomt opp, og Helge Meltzer er omringet av et flammehav.

Han innser at han ikke vil overleve med mindre han kommer seg ut med en gang. Men bak ham har flammene tatt fullstendig over det tørre treverket og sperrer veien. Han er fanget.

På torget vet Harald Eliassen at det ikke finnes noen utvendig brannstige til andre etasje. En politibil kjører ham til brannstasjonen der han henter stigebilen så raskt det går. Når han kommer tilbake til Rikard Kaarbøes plass, har det begynt å fylles med tilskuere. Flammene har nådd andre etasje når kranen kjører opp mot stuevinduet.

Borghild og Hedvig er redde, og har åpnet vinduet. Normalt skal de være to brannmenn ved slike oppdrag, men han maner frem alt han har av krefter og klarer å løfte begge de eldre kvinnene ut gjennom vinduet og i trygghet. Han puster lettet ut idet han styrer heisen ned mot bakken. Så får han beskjed fra kollegaene,

– Brannen sprer seg!

Spredning

Helge Meltzer har ingen alternative veier ut fra lokalet der brannen herjer. Han er nødt til å komme seg ut samme vei som han gikk inn, men nå er også den delen av butikken i flammenes rov. Flammene omslutter ham når han løper mot utgangen, men han kommer seg ut i bakgården. Verneutstyret fungerer. Hjelmen er svartsvidd, det samme er vernedressen. Nå kaster han seg i slukningsarbeidet sammen med nye brannfolk som har rykket ut.

Rundt omkring i hus og leiligheter har det pepet i personsøkere denne natta. Koden fortalte mottakerne at de måtte komme seg til brannstasjonen umiddelbart for å rykke ut. Noen er borte på ferie, men mange har nå kommet på kort varsel. Også brannmannskaper fra nabokommunene kommer til unnsetning så snart de får beskjed. Og folk som kommer forbi, tilbyr seg å hjelpe med det de kan.

En av dem som følger dramaet, er 27-åringen Jørn Heyerdahl. Han står på Rikard Kaarbøes plass sammen med kjæresten, og det han ser gjør at det føles som om promillen raser ut av blodet. De har gjort som de ofte gjør i kveldene, tatt seg en fest sammen med gode venner på byens utesteder. Så fortalte noen at det brenner i sentrum. I likhet med mange andre, gikk de for å se hva som var på gang. Nå ser han at Helga Lind-gården er overtent. Det samme er nabobygningen Evensen-gården.

Den intense varmeutviklingen presser publikum tilbake mens de ser at brannmannskapene og et økende antall frivillige gjør alt de makter for å hindre at brannen sprer seg ytterligere. Men for Helga Lind-gården er det ingenting mer å gjøre. Litt over en time etter at brannen ble varslet, raser fasaden ut i gata foran øynene på Borghild og Hedvig, som også står i menneskemengden.

Varmen fra brannen har svekket bygningene på den andre siden av gaten. Én time etter at Helga Lind ga tapt, ser Heyerdahl at gnister flyr gjennom lufta til de nydelige jugendgårdene på den andre siden av Strandgata.

Flere står for fall

Saue-gården og Eriksen-gården har vært Harstads stolthet helt siden de ble oppført i 1915. Med dem kom jugendstilen til Harstad. To år tidligere, i 1913, hadde to mindre tregårder brent ned. Det var gårdene til urmaker Eriksen og forretningsmannen Saue, og bygårdene som ble reist for å erstatte trehusene skulle bli høyt verdsatt av mange harstadborgere for de vakre stukkaturene som preget den tyske stilarten. Men nå er betongfasadene glohete.

Mens flammene sluker de siste restene av Helga Lind og raserer Evensen-gården, har politiet sitt å gjøre. Folkemengden holder seg stort sett rolig, noen går mens andre kommer til, og flere har kastet seg inn i slukningsarbeidet som frivillige. Men noen går i veien for brannfolkene og blir kontant fjernet av politiet.

Det går et sus gjennom tilskuerflokken når de ser opp mot Saue-gården. Flammer danser over taket, til tross for at brannmannskapene har forsøkt å holde fasaden kjølig med vann. Leilighetene på toppen ble raskt evakuert, og det er heller ingen mennesker i butikklokalene på gateplan. Saltvann pumper gjennom slangene som ligger fra sjøen i havna og inn mellom de små trehusene. Nå starter innsatsen for å hindre at brannen sprer seg ytterligere.

På torget har Harald Alstad kommet for å se at beskjeden han fikk av datteren, stemmer. «Pappa, du må våkne - det brenner i Helga Lind-gården». Her bor kusinene hans, her er arbeidet hans. I stua over butikken har han vært utallige festkvelder, 17. mai, julaften, bursdager. Han og de andre ungene pleide å hoppe opp og ned i karnappet som vendte mot Rikard Kaarbøes plass, mens de lurte på om den utskytende delen av bygningen ville revne fra veggen og falle ned i hodet på dem som gikk forbi.

Men den forferdelige scenen som han ser når flammehavet fortærer nabobygningene gjør at familiehistorien blir uviktig. Så langt er ingen skadd - heldigvis.

Fire timer etter at politiet og brannvesenet mottok beskjed om at det brant i Helga Lind-gården, får endelig Harald Eliassen, Helge Meltzer og de andre brannmannfolkene kontroll over flammene.

Jobben er utført. Men Harstad sentrum blir aldri det samme igjen.

Påsatt

Brannårsaken forblir et mysterium. Vitner forteller politiet at de så en person komme løpende ut fra bakgården før brannen startet. Harald Alstad kalles inn til avhør hos politiet. Han har selvsagt alibi for kvelden. Men han sitter på kunnskap om huset som er av stor interesse for brannteknikerne.

Han forteller detaljrikt om hvilken vei dørene i huset svinger, om alle kriker og kroker av huset som han gjennom oppveksten og som daglig leder av butikken vet alt om. I bakgården lå det pappesker som skulle kastes mandagen etter. I nitten lange timer, spredt over flere dager, sitter han i avhør. Han er imponert over hvor grundig politietterforskeren går frem for å kartlegge eiendommen.

Ut på høsten konkluderer politiet. Brannen var påsatt, og brannen startet i bakgården. En ung gutt blir avhørt i saken, men politiet finner ingen beviser for at han startet brannen. Harald Alstad blir ikke overrasket over at brannen var påsatt, for det er ingen andre innlysende brannårsaker han kan se for seg. Men så lenge ingen har omkommet i brannen, tenker han at det kanskje er best at gjerningspersonen forblir navnløs.

På samme tid gjenåpner Harald Alstad Helga Lind-butikken i nye lokaler, like opp i gata fra der den gamle lå. Kusinene jobber fortsatt i butikken. Men etter noen få år bestemmer de seg for å avvikle driften.

For sjarmen som lå i klirrende kassaapparater, tunge kjøpmannsdisker og ekspeditriser med nitid kunnskap om butikkens kriker og kroker kan ikke gjenskapes i moderne lokaler.