Vil ha bort gjeldsopplysninger fra nett

Hopp til innhold

I dag gjorde NRK det allment kjent at myndighetene publiserer personsensitiv informasjon om folk på nettsidene til Norsk Lysningsblad.

Blant annet fins opplysninger om hvem som er gjeldsofre, foreldrerettssaker og personer som har blitt umyndiggjort. Mye av informasjonen har ligget ute i flere år.

Tar opp saken

Arbeiderpartiet er blant partiene som nå reagerer på at myndighetene publiserer sensitiv informasjon om folk, uten at det kreves passord.

De ønsker endringen i praksisen til Norsk Lysningsblad.

– Jeg vil ta opp med kommunalministeren om disse opplysningene er nødt til å være tilgjengelige i så lang tid, og på så enkel måte, uten pass ord eller innlogging, eller om det er behov for en innloggingsmekanisme her slik det nå er for skattelistene, sier leder for justiskomiteen på Stortinget, Hadia Tajik.

Les også: Innfører «snokevarsel» på skattelistene

Ingen begrensninger

For å søke i skattelistene må du logge inn med personnummer og passord.

På Norsk Lysningsblad sine nettsider er det derimot mulig å snoke i skilsmissesaker, gjeldssaker og foreldrerettssaker uten innlogging. Praksisen har også fått krass kritikk fra Datatilsynet.

– Jeg har forståelse for at folk reagerer på at opplysningene er så enkelt tilgjengelige for alle. Det er snakk om opplysninger som man kan oppleve som belastende og private, som andre får så enkel tilgang til, sier Tajik.

Opplysninger som ligger ute er blant annet:

umyndiggjøring av personer
personer som av ulike grunner er satt under vergemål
foreldrerettssaker hvor den ene parten ikke er mulig å spore opp.
skilsmisser hvor den ene parten ikke er mulig å spore opp

Forsvarer ordningen

Men tross kritikken fra Datatilsynet og politiske motstandere, forsvarer Høyre praksisen til Norsk Lysningsblad.

– Det aller meste av det NRK har plukket frem er kunngjøringer som har vært gjennom en juridisk prosess. Man har ingen annen måte å kunngjøre disse opplysningene for den det gjelder, eller for tredjepart, og da bruker man Norsk Lysningsblad som en sikkerhetsventil for å sikre at opplysningene kommer ut, sier Frank Bakke-Jensen, som sitter i næringskomiteen på Stortinget.

– Henger ut umyndiggjorte

SV-politiker Kirsti Bergstø reagerer sterkt på praksisen, spesielt gjelder det praksisen med å henge ut folk som er blitt umyndiggjort.

– Jeg reagerer veldig sterkt på det fordi en god del av disse sakene gjelder mennesker som burde bli vernet. Når noen blir umyndiggjort bør ikke det stå ute til allmennheten for evig tid, sier Bergstø.

– I forhold til umyndiggjøring så er det behovet tredjeperson har for å være klar over umyndiggjøringen som er begrunnelsen for kunngjøring, sier Høyre-politikeren, svarer Frank Bakke-Jensen.

Flere konsekvenser

Bergstø frykter også uheldige konsekvenser av at sensitive opplysninger ligger lett tilgjengelig og ubeskyttet på nett.

– Det bør ikke være sånn at unger skal kunne komme bort i slike saker om sine egne foreldre når de sitter og søker på nett. Og disse sakene er så gamle at det faktisk kan bli tilfelle, sier hun.

Selv om Tajik ønsker å verne opp de private opplysningene, mener hun at det er viktig å ha åpenhet i visse type saker.

– Enkelte opplysninger skal tinglyses og kunngjøres, så de er tilgjengelige for tredjeparter som kan bli berørte. For eksempel personer som har krav på penger ifra andre, sier hun.

Tar selvkritikk

Som statsråd i den forrige regjeringen innrømmer Tajik at de også burde sett på saken.

– Det er alltid et spørsmål om man burde tatt tak i dette tidligere. Dette er en utvikling som har foregått over tid, der opplysninger har blitt gjort ukritisk og litt for enkelt tilgjengelig, sier Arbeiderparti-politikeren.

Barne- og likestillingsdepartementet, Moderniseringsdepartementet og Finansdepartementet opplyser alle til NRK at de ser på saken.