Veteranklubben i Ny-Ålesund

Forskningsskipet «Jan Mayen» er på vei sørover mot Barentshavet og tar en tre timers stopp i verdens nordligste forskningsby.

Like utenfor Kongsfjordbutikken står det noen spreke damer i en bod.

- Vi er fra Kings Bay Veteranklubb, forteller Asbjørg, Lilly og Else, og spør om jeg vil ha kaffe og vafler under ilandstigningen.

Gull-løver på trappa

Else Røberg fra Askøy utafor Bergen forteller at de også selger strikkevarer, lester og duker fra boden sin. Men de syns nok de får en viss konkurranse fra butikken som åpner hver gang et nytt cruiseskip har anløp Ny-Ålesund. Da strømmer turistene i land for å se seg rundt og handle. Noen av anløpene gir gode kunder. Turistene vil ha hjemmelagde vafler.

– Og du skjønner, vi trenger penger til Veteranklubben vår. Det er derfor vi er her på sommeren, andre året, for å tilby turistene varer med skikkelig kvalitet, istemmer Lilly Kristensen og Asbjørg Skogmo fra henholdsvis Fauske og Bodø. – Og så lengter vi alltid tilbake til Ny-Ålesund.

Ny-Ålesund var gruveby fra 1916 fram til den store gruveulykka i 1962 som stoppet all videre gruvedrift og førte til regjeringa Gerhardsens fall. I 1968 startet Norsk Polarinstitutt sin forskningsaktivitet, og byen har nå et titalls forskningsstasjoner med ulik nasjonalitet.

Kineserne har overtatt den gamle ”Ungkarsheimen” og har to velvoksne gull-øver på trappa, og sist ankomne stasjon er den indiske Himadri-stasjonen som har den hinduistiske guden Ganesh ved inngangsdøra. Så her er det stor internasjonalitet om sommeren, selv om bare et tjuetalls mennesker overvintrer og holder aktiviteten i byen i gang også i mørketida.

Uhelbredelig svalbardbasill

Alle tre damene er veteraner med lang fartstid fra gruvesamfunnet i Ny-Ålesund. De har så vidt tid til å komme ut av bua og la seg avfotografere sammen med danske Henrik Løvendahl som er toktleder om bord på turistbåten ”Polar Pioneer”. Han går med børse og har ansvar for et tjuetalls turister som skal få omvisning i by og omegn. De skal se på forskningsstasjonene og ta en tur til luftskipsmasta som står igjen som et symbol på utforskertrangen i de dager da Amundsen og Nobile brukte luftskip for å erobre polområdene. Fjellet bak byen kalles Zeppelinfjellet, trolig navngitt med tanke på zeppelinerne ”Norge” og ”Italia”.

Veteranene trives i den moderne forskningsbyen og har et hus som de får disponere av Kings Bay.

Mens vi står der og prater, kommer tidligere Kings Bay-direktør Oddvar Midtkandal syklende. Han garanterer at dette er de flotteste damene i hele byen, og innrømmer at han bare er oppe i midlertidig arbeid mens selskapet utlyser sjefsjobben på nytt.

De stortrives alle i Ny-Ålesund. Veteranene har til og med fått trykket opp gamle duker fra tida da Kings Bay drev med kull og de sjøl var aktive i yrkeslivet.

- Men hvor lenge skal dere fortsette å reise opp hit og å selge varer, spør jeg, etter at damene har innrømmet at de er sånn pluss-minus 70 år, alle tre.

- Vi sier som så: Rullator ingen hindring! Vi er alle tre bitt én gang av Svalbardbasillen. Og det er uhelbredelig!

Her kan du følge Sylvis blogg .