– Det vil kanskje alltid være reindrift, men hvor omfattende, dét er spørsmålet, sier høgskolelektor Mikkel Nils Sara ved Samisk høgskole.
Han utpeker arealvern som den viktigste saken for reindriftas overlevelse.
– Hittil har det vært mulig med arealinngrep, men det er vanskelig å si hvordan det blir fremover. Det kommer an på graden av utbygging. Reindrifta vil ha et størst mulig miljø , for det er slik tradisjonene og kulturen opprettholdes. Det blir vanskelig med små og isolerte grupper, sier Sara.
Lange tradisjoner
Fra kunnskapsbygget Diehtosiida i Kautokeino sentrum skuer han mot vidda og de vinterkledde fjellene. Han kommer selv fra en reindriftsfamilie, men valgte høyere utdanning og akademia.
– Rein er en forutsetning for å klare seg i dette landskapet. Før i tiden var rein både mat, klær og transport. Det med transport har fått mindre betydning, men noen har jo fortsatt kjørerein, sier han.
Ifølge lektoren, som er ansvarlig for bachelorutdanningen i reindrift, har man skriftlige bevis fra 1740 på at reindrifta er organisert som i dag. Nomadisk, med flytting mellom innland og kyst.
– Reindrifta har ganske solide tradisjoner i Kautokeino. Den har vært her så lenge man har skriftlige kilder. Man må kanskje over på arkeologiens område for å finne opprinnelsen, men så langt vi har opplysninger om Kautokeino, så har det alltid vært reindrift her, sier Sara.
God rekruttering
Familien spiller en viktig rolle i reindrifta.
– Der deltar alle generasjoner. Det har vist seg at dette motiverer de unge til å arbeide. Det har aldri vært problemer med rekruttering. Svært mange unge vil alltid ha en eller annen tilknytning til reindrifta, selv når de tra utdanning eller begynner i andre jobber, sier han.
Å få drive med reindrift går i arv. Da får man rett til sitt eget reinmerke.
Fagspråket er samisk. På den måten er reindrifta med på å opprettholde samiske samfunn og bevare det samiske språket og kulturen.
– Språket bevarer kunnskaper og kulturen, som er innebygd i språket, forklarer lektoren.
Reindriftsminister Trygve Slagsvold Vedum mener økt salg av reinkjøtt er viktig å få til.
Foto: Liv Inger Somby / NRK– Reintallet må ned
Landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) mener det er det høye reintallet som er den viktigste utfordringen for reindrifta, spesielt i Vest-Finnmark. Dette for å unngå overbeite.
– En forsvarlig ressursutnytting er avgjørende for den samiske reindriftens fremtid i store deler av Finnmark, og utfordrende fordi disse problemstillingene har stått på dagsorden siden midten av 1970-tallet uten at det så langt er oppnådd tilfredsstillende resultater, sier han.
Vedum kaller seg reindriftsminister, og er opptatt av at Norge har et spesielt ansvar for reindrifta.
– Nasjonale forpliktelser etter Grunnloven, og folkerettens regler om urfolk og minoriteter, pålegger staten et særlig ansvar for å legge forholdene til rette for at denne næringen kan opprettholdes og utvikles, sier han.
Samlet plan
Ved planer om gruvedrift eller andre inngrep i reindriftsområder, mener statsråden det er viktig med grundige konsekvensutredninger før det tas en beslutning.
– I enkelte tilfeller vil konsekvensene være så store for reindriften at tiltaket ikke kan gjennomføres, sier han.
Vedum mener det er viktig at man ser samlet på inngrep i reinbeiteområdene. Sentrale myndigheter jobber nå med planer for å få dette til.
– Dette for å skape den nødvendige forutsigbarheten for distriktet, samt muliggjøre en samlet vurdering av ulike tiltak innenfor distriktets grenser, sier Vedum.
