Normal

Til verdens viktigste kunstutstilling med 400 reinskaller

Seks samiske kunstnere representert på Documenta, som lørdag åpnet i Tyskland.

Pile of Sapmi

Máret Ánne Saras «Pile o' Sápmi» utstilt i Neue Neue Galerie i Kassel.

Foto: Matti Aikio

I flere måneder har hun stått på kjøkkenet og preparert reinhoder, den samiske kunstneren Máret Ánne Sara. Ved hjelp av ståltråd er 400 hodeskaller hektet sammen til et gedigent teppe. Selve monteringen tok nesten tre uker.

Maret Anne Sara

Máret Ánne Sara er kunstner og forfatter, bosatt i Kautokeino.

Foto: Robin Mortensen/NRK

Kunstverket kalles «Pile o' Sápmi» og er Saras bidrag til årets utgave av Documenta, som lørdag åpnet i den tyske byen Kassel. Verket er også en protest mot norsk reindriftspolitikk.

– Documenta er det største man kan bli invitert til som kunstner. Men for selve saken og den politiske situasjonen i Sápmi betyr det enda mer, sier Sara.

Verdens viktigste

Documenta blir ofte omtalt som verdens største og mest prestisjetunge kunstutstilling. Denne gang er undertrykte folkegrupper et av temaene, og derfor er flere samiske kunstnere representert på utstillingen.

Tekstilkunsteren Britta Marakatt-Labba fra Øve Soppero i Sverige deltar med et 24 meter langt broderi om samisk historie, et kunstverk som til vanlig er utstilt ved universitetet i Tromsø. Marakatt-Labba har vært sentral i det samiske kunstmiljøet siden 1970-tallet, og var blant annet med å danne kunstkollektivet Masigruppen.

Ifølge henne er invitasjonen til Documenta en anerkjennelse av det samiske kunstmiljøet.

Britta Marakatt Labba sammen med eget kunstverk

Tekstilkunsteren Britta Marakatt-Labba deltar på Documenta med et 24 meter langt broderi om samisk historie.

Foto: Mariela Idivuoma / NRK

– Endelig bærer arbeidet vårt frukter, men det har tatt over 30 år å komme så langt, sier Marakatt-Labba.

Samisk rettighetskamp

Máret Ánne Sara bruker kunsten for å synliggjøre det hun mener er et statlig overgrep mot den samiske befolkningen. Flere reineiere er pålagt tvangsreduksjon av flokkene for å få ned reintallet på Finnmarksvidda. Saras lillebror har gått rettens vei for å få beholde reinsdyra, en sak som trolig havner i høyesterett.

For kunstneren er det gledelig å få tematikken belyst på en internasjonal arena, og mener det viser at samisk kunst er særegen og viktig.

– Vi forteller en historie som folk ikke vet om. Fellesnevneren er den samiske rettighetskampen, som ikke ser ut til å ha noen ende. Det er kampen mot staten og kolonialiseringen, forteller Sara.

Internasjonal bevegelse

Seks samiske kunstnere er med på årets Documenta, som altså tematiserer historiene til minoriteter og urfolk. I tillegg til nevnte Sara og Marakatt-Labba finner du også verk av Synnøve Persen, Hans Ragnar Mathisen, Iver Jåks og Joar Nango. Ifølge Documenta-kurator Candice Hopkins er de samiske kunstnerne del av en internasjonal bevegelse.

– Kunstnere med urfolksbakgrunn gjør seg stadig mer bemerket ved å gripe fatt i politiske spørsmål, som det å ta tilbake sin egen kultur, sier Hopkins til NRK.

Allerede har «Pile o' Sápmi» skapt reaksjoner. Den tyske storavisa Bild kaller installasjonen et av høydepunktene under årets utstilling. Ifølge Máret Ánne Sara står spørsmålene i kø fra både presse, publikum og andre kunstnere.

– Tematikken er ikke lokal, men global, sier Sara.

Pile of Sapmi

«Pile o' Sapmi» er inspirert av «Pile of bones», da bøffelstammen ble nedslaktet under koloniseringen av USA.

Foto: Maret Anne Sara