Jovsset Ante Sara

Reineier Jovsset Ánte Sara får støtte av samiske kunstnere i sin rettskamp mot staten.

Foto: Toni Guttorm

Jovsset (25) forsvarer familiens levebrød i retten

Mens Jovsset Ánte kjemper mot staten for å leve av rein, har søster Máret Ánne samlet en kunstnerflokk bevæpnet med spraybokser.

Jovsset Ánte Sara (25) fra Kautokeino er den første reineieren som går rettens vei for å beholde reinene sine. Men hans sak mot staten er blitt til å handle om så mye mer enn bare retten til å leve av reindrift.

For Jovsset handler det om retten til å utøve sin samiske kultur, retten til samisk språk og retten til en fremtid for det samiske samfunnet: om å få bestemme selv.

Jovsset Ánte Saras kamp for å drive med rein er for mange samer blitt en kamp for fremtiden til hele det samiske folk.

Presse

Rettsoppgjøret til Jovsset Ánte Sara mot staten vekker stor interesse.

Foto: Robin Mortensen/NRK

Det er jeg som bærer familiens arv. Alt henger på meg.

Jovsset Ánte Sara (25), reineier

Stor interesse

Det er tirsdag morgen og like før retten skal settes i Hålogaland lagmannsrett i Tromsø. Sola har ennå ikke vist seg etter flere uker med mørketid, men kanskje i dag.

Jovsset Ánte Sara kommer sammen med sin advokat Trond Biti til rettshuset. Han blir møtt av et stort pressekorps. Alle vil ha en bit av det flere nyhetsmedier omtaler som «Davids kamp mot Goliat».

Reineieren møtes også av mange som er kommet for å støtte ham. Så mange at det ikke er nok sitteplasser i rettssalen. Det blir fort pause i rettsforhandlingene. Dommer Nils Asbjørn Engstad må finne et større rettslokale slik at alle får plass og det kan bli ro i retten.

Sara innrømmer at det ikke er lett å møte den norske stat til rettskamp.

– Det er jeg som bærer familiens arv. Alt henger på meg, sier han.

Biti og Sara

Advokat Trond Biti og Jovsset Ánte Siri er klar for tre dager med rettsforhandlinger.

Foto: Robin Mortensen/NRK

Nekter å slakte ned

Jovsset Ánte Sara lever av og med reinsdyrene sine. Han følger dem året rundt, fra vinterbeitene på Finnmarksvidda til sommerbeitene på kysten. Når tiden er inne tar han ut de beste slaktedyrene og selger reinkjøttet.

Men den norske stat har pålagt ham å slakte ned store deler av reinflokken. Det nekter den unge reindriftsutøveren å gjøre.

Staten mener at antall reinsdyr på Finnmarksvidda er for høyt og at beitene er for dårlige, men Sara hevder han får for få rein til å kunne leve av.

Reinsdyr

Staten mener det er for mye reinsdyr på Finnmarksvidda, men Jovvset Ánte Sara ønsker seg en større flokk.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

Det er knapphetsgoder i reindrifta. Hvem skal ut?

Stein Erik Jahr Dahl, advokat hos Regjeringsadvokaten

Truet med bøter

Det var tidligere landbruksminister Sylvi Listhaug (Frp) som i sin tid satte fart i arbeidet med å få ned antall rein i Finnmark. Forsvarlig og økologisk drift ligger i bunnen for statens argumentasjon. Listhaug truet reineiere med millionbøter om de ikke slaktet ned reinen sin.

Jovsset Ánte Sara måtte få ned flokken fra 116 til 75 reinsdyr. Istedenfor har han økt den til 350. Advokat Stein Erik Jahr Dahl hos Regjeringsadvokaten mener at når Sara øker sin flokk, så går det på bekostning av andre reineiere.

– Her er det snakk om deling av knapphetsgoder i samisk reindrift. Hvem skal ut? spør Dahl i retten.

– Staten har vært nødt til å balansere for å få ned reintallet i Finnmark, og Sara fratas ikke retten til å eie eller drive med rein. Det er bedre med 75 gode og feite dyr, enn 116 magre, sier han.

En del reineiere er så overkjørt at de ikke lenger kan jobbe med reindrift.

Trond Biti, advokat

Første rettssak

I tingretten vant reineieren fram, men staten anket dommen. Denne uka er saken til behandling i lagmannsretten i Tromsø. Trolig går den hele veien til Høyesterett.

Ifølge Saras advokat Trond Biti koker det ned til om man skal kunne leve av reindrift eller bare ha det som hobby.

– En del reineiere er så overkjørt at de ikke lenger kan jobbe med reindrift. Det er ikke mange som tør å ta et oppgjør med staten. Da er det lettere å bare legge seg ned og gi opp, sier han.

Samisk grafitti

I spissen for det samisk kunstopprøret står storesøster Máret Ánne Sara, her flankert av graffitikunstnerne Anders Sunna og Linda «Zina» Aslaksen.

Foto: Tomi Guttorm

Kunstnerstøtte

Noen steinkast unna på Stortorget i Tromsø leverer storesøster Máret Ánne Sara fra seg flere spraybokser med maling til graffitikunstnerne Anders Sunna og Linda «Zina» Aslaksen.

De går straks i gang med sitt nyeste verk som skal vekke interessen til forbipasserende på det travle torget i Nord-Norges største by.

Målet er å skape oppmerksomhet og forståelse for rettssaken til Saras lillebror. Et 20-talls samiske kunstnere er kommet til Tromsø for kulturarrangementet «Pile o Sápmi».

Årevis med undertrykkelse av sinne, fra fornorskning og stadige arealinngrep i samiske områder, er vekket til live.

– Det er storpolitikk som har havnet på skuldrene til min lillebror, sier Máret Ánne Sara (33).

Maret Anne Sara

Máret Ánne Sara bruker alle sine krefter på brorens rettssak.

Foto: Robin Mortensen/NRK

– Alt henger på meg

Máret Ánne Sara det så travelt at hun ikke har tid til å følge brorens ankesak i lagmannsretten. Multikunstneren fra reindriftsfamilien i Kautokeino har mer enn nok med å organisere de andre kunstnerne som er kommet til byen.

Tidligere Alta-aksjonist Niillas Somby, billedkunstnerne Arvid Sveen, Hans Normann Dahl og Hans Ragnar Mathisen, og artister som Elle Márjá Eira og Ivvár bidrar alle til det ukelange arrangementet.

«Pile o Sápmi» er kunstutstillinger, film, konserter og stunts. Navnet er inspirert av den amerikanske tragedien «Pile of Buffalo». Det viser til Amerika på 1800-tallet da de hvite nesten utryddet den amerikanske bisonen for å undertvinge indianerne.

– De ville ha landet og ressursene, og den kampen har også vi stått i lenge, sier Máret Ánne Sara.

Naziflagg

Sterke budskap i bildene til Máret Ánne Sara.

Foto: Robin Mortensen/NRK

Hun setter pris på støtten til broren og familien.

– Vi kjemper en knalltøff kamp mot industrialisering og ødeleggelse av våre landområder. På toppen av det hele kommer tvangsslaktingen. Vi taper allerede land til alle slags utbygginger. Det skaper press for reinen som lever av dette landet. Og så er det vi som blir gjort til syndebukker, at det er vi som ødelegger landet. Og det er vi som skal straffes, og til og med kollektivt, sier Máret Ánne Sara.

Grafitti 2

Svenske Anders Sunna bruker graffitikunst for å vise sin støtte til Jovsset Ánte Sara.

Foto: Robin Mortensen/NRK

Samene er ett folk, og vi må hjelpe hverandre.

Anders Sunna, svensk kunstner

Vil samle Sápmi

Den lille reindriftssamens kamp mot den store norske stat får støtte også utenfor Norges grenser. Sameland, eller Sápmi på samisk, strekker seg fra Hedmark og hele veien til Kolahalvøya i Russland. Det inkluderer også Norrland i Sverige og Lappland i Finland.

Den svenske graffitikunstneren Anders Sunna mener det er viktig å vise sin støtte.

– Det er noe som ikke stemmer i rettssystemet, og det blir mer og mer slik at man skal trykkes ned. Det har vært mye slikt i Sverige, men nå kommer det i Norge også. De gamle tidene, med inndeling av folk i grupper, kommer tilbake. Se ut i verden hvilke politikere som kommer og hvilken agenda de her, sier han.

– Vi må vise mer samhold blant samer, og at grensene mellom landene ikke spiller noen rolle. Vi er ett folk, og vi må hjelpe hverandre, fortsetter han.

Den finske fotografen Tomi Guttorm har kommet hele veien fra Oulo i Nord-Finland.

– Reindrift er viktig for den samiske kulturen. Nå som den er truet vekker det hele den samiske befolkningen. Om vi fortsatt er stille forsvinner den samiske kulturen. Vi må gjøre noe for å overleve, sier han.

Teater 3

Undertrykkelse av reindrifta, fritt presentert og tolket av et eget gateteater utenfor domkirka i Tromsø.

Foto: Robin Mortensen/NRK

Vinner Jovsset Ánte Sara er det en dødsdom over statens reindriftspolitikk.

Ivar Bjørklund, professor

Kan avgjøre statens reinpolitikk

På tilhørerbenken i rettssal 8 i Tinghuset i Tromsø sitter det en person som har fulgt mange rettssaker i reindrifta, helt siden 1970-tallet.

– Dette er den viktigste saken reindrifta har vært oppe i, sier professor Ivar Bjørklund ved Universitet i Tromsø.

– Den vil garantert havne i Høyesterett. Vinner Jovsset Ánte Sara er det en dødsdom over statens reindriftspolitikk. Vinner staten er det et endelige nakketak for reguleringen av reindrifta på samme måte som i dag, sier han.

– Tidligere har slike saker vært basert på norsk rett og juss. Nå er det internasjonal rett, folkerett og menneskerettigheter som gjorde at han vant fram i tingretten, sier Bjørklund.

Vanligvis finner Jovsset Ánte Sara ro i reinflokken på vidda. Der er der han helst skulle vært. Men støtten fra de koftekledde i retten og kunstnerne i byen hjelper på.

– Engasjementet viser hvor stort dette overgrepet oppleves for reindrifta og samene. Det bekrefter at hele reindrifta og Sápmi opplever et stort overgrep. At de ikke blir hørt og at de ikke har selvbestemmelse over egne liv og yrker, sier han.

Saras

Søsknene Máret Ánne Sara og Jovsset Ánte Sara i retten, her med lillebror Mihkkal Ásllat Ivvár Sara i midten.

Foto: Liv Inger Somby/NRK

Reindrifta er hjertet vårt.

Máret Ánne Sara

Frykter ny fornorskning

Den sjøsamiske kulturen ble nesten utryddet av fornorskningen i Norge på 1900-tallet. I verste fall frykter Máret Ánne Sara at det samme skal skje med reindrifta.

– Reindrifta er den eneste gjenværende samiske kulturnæringen. Det er hjertet vårt, og banken for tradisjonell kunnskap i mange former. Bare språket er sterkt knyttet til reindrifta. Men reindrifta har også i seg vitenskap om naturen, klima, og dyr, sier hun.

Rettssaken til broren er altoppslukende for henne.

– Vi blir ikke hørt. Vi går til rettssak, vi vinner, men det nytter ikke. Derfor tror jeg folk velger å samle seg i solidaritet, sier Máret Ánne Sara.

Dom i saken er ventet innen fire uker.

Pile o Sapmi

Reinsdyrshoder i kunstinstallasjonen «Pile o Sápmi» utenfor Tinghuset i Tromsø.

Foto: Robin Mortensen/NRK