– Vi var jo de første der oppe, og har solgt en del snøkrabbe til markeder rundt omkring i verden. Den har hatt særdeles fin kvalitet. Det som har skjedd som reaksjon på det er at flere utenlandske selskaper har etablert fiskerier i området, sier snøkrabbefisker Gunnar Jensen.
Mye har skjedd siden Jensen forsiktig startet fiske etter snøkrabbe i Barentshavet for knappe to og et halvt år siden.
Ikke bare har han ekspandert med en båt til, han har også fått en rekke snøkrabbefiskende konkurrenter, fra Litauen, Latvia, Spania og ikke minst fra Russland. Men norske fiskerimyndigheter hører han lite til.
- Les også: Invasjon snøkrabber
- Les også: Truer økosystemet
Kommer fra øst
– Dette handler veldig mye, spesielt for Finnmark som har mistet store mengder fiskerettigheter, om å få delta i dette fiskeriet. Men det er også viktig for Norge at vi viser norsk flagg oppe i de områdene der, sier Jensen.
For det blir stadig mer av den innvandrede arten, skal vi tro både Gunnar Jensen i Arctic Wolf og Jan Sundet i Havforskningsinstituttet.
– Den ble oppdaget første gang i 1996 av russiske forskere. Da fant man fem eller seks krabber helt øst ved Novaja Semlja. I dag viser beregninger fra russiske kolleger at biomassen av snøkrabbe i Barentshavet antagelig er halvparten av hele rekebiomassen i Barentshavet - og den er ganske stor, sier Sundet.
- Les også: Ti ganger mer snøkrabbe enn kongekrabbe
Store mengder
I løpet av de neste ti årene estimerer nå forskere at fangstene kan nå mellom 25 og 75 tusen tonn. Sundet har også tidligere hevdet at verdien av fangstene kan tilsvare hele det norske torskefisket.
Likevel har norske myndigheter tilsammen bevilget kun 275.000 kroner til forskning på arten. Et paradoks når snøkrabben, i likhet med den innvandrede kongekrabben, kan bety store miljøkonsekvenser for det sårbare arktiske økosystemet, mener Sundet.
– Vi anslår at biomassen av snøkrabbe er ti til tjue ganger høyere enn biomassen av kongekrabbe i Barentshavet,og det er mye. Vi snakker om hundretusener av tonn. Vi forventer også at snøkrabben skal utvide sitt utbredelsesområde og også øke i mengde. Det vi bekymrer oss oss er at den skal krype nordover og vestover mot Svalbardsonen. Da er vi inne i et system vi er bekymret for, sier Sundet.
Høring
I dag fisker de norske båtene i all hovedsak snøkrabbe i det såkalte Smutthullet, som er internasjonalt farvann. men om kort tid kan fisket foregå i både norsk sone og i Svalbard-sonen.
Til høsten starter prosessen med å regulere snøkrabbefisket, og til Fiskeribladet Fiskaren opplyser Fiskeridepartementet at de vil sende et forslag på høring til høsten.
Innholdet er det dermed knyttet både forventning og bekymring til.
– Det du gjør fra en fiskebåt er jo et øyeblikksbilde fra et begrenset område. Jeg mener vi bør intensivere forskningen på snøkrabbe slik at vi får oversikt over hvordan bestanden utvikler seg, sier krabbefisker Gunnar Jensen.
