Johnsen har sittet fire år som ordfører for Tverrpolitisk liste i kommunen, og ble i kommunestyret denne uken konstituert som ny ordfører.
Professor i statsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, Kjell Arne Røvik, mener det er problematisk at politikere bytter parti kort tid etter valget.
– Det er ikke ulovlig, men det er et demokratisk problem at man skifter parti omtrent med en gang man kommer i ordførerstolen.
Ordfører Dan Håvard Johnsen påpeker at Tverrpolitisk liste ikke er et parti, og avviser derfor at han bytter parti.
– Lar velgerne i stikken
Også i kommunen har ordførerens partibytte vakt sterke reaksjoner. Leder av opposisjonspartiet Samhold Lyngen, Stein Are Olsen, sier det er sterkt kritikkverdig, og at ordføreren burde vært mer åpen om partibyttet i forkant av valget.
– Han lar velgerne som stemte på han under valget i stikken, og han har gitt blaffen i gode gamle regler for valgkamp.
Tidligere varaordfører for Høyre i Lyngen, Line van Gemert er ikke overrasket over at ordføreren melder seg inn i Senterpartiet.
– De får litt å ta tak i egne rekker. Det er kanskje noen velgere som føler seg lurt når de har gitt en stemme til Senterpartiet, og så har stemmen kanskje havnet hos Tverrpolitisk liste og motsatt.
Ordføreren selv begrunner valget med at han ønsker å ha partitilhørighet, og at han tidligere har blitt kritisert for å ikke ha det.
– Senterpartiet er et parti for Nord-Norge og for distriktene. De har det politiske budskapet som jeg ser etter i Nord-Norge som en ordfører i distriktet, sier han og legger til;
– Det å være ordfører er en forholdsvis ensom jobb. Det er ikke tvil om at det å ha en partitilhørighet gjør det mye enklere.
– Hadde det ikke vært bedre om du hadde gitt beskjed om dette før valget?
– Ja, men da var det ikke klart. Dette er noe som er kommet frem etter valget, sier Johnsen til NRK.
Tverrpolitisk liste var størst ved valget i Lyngen med 26,2 prosent oppslutning og fem representanter i kommunestyret. Senterpartiet fikk 11,9 prosent av stemmene, men har nå både ordføreren og vara-ordføreren i kommunen.
– Et demokratisk problem
Lyngen-ordførerens partibytte er ikke unikt. En kartlegging NRK gjorde i juni viser at over 400 lokalpolitikere har hoppet av det partiet de ble valgt inn for i siste periode.
Professor Kjell Arne Røvik har fulgt norsk politikk i en årrekke. Han mener kommunevalget i år har vært preget av mange unaturlige samarbeid og at mange lokalpolitikere har passert grenser de ikke burde passere.
– Det som har vært spesielt ved dette valget er at koalisjonene har vært ført med en intensitet og kreativitet som man knapt har sett før med samarbeidskonstellasjoner på kryss og tvers av partigrensene.
– Det er en demokratisk utfordring, sier professor i statsvitenskap Kjell Arne Røvik om partibyttet.
Foto: privat– Veldig ofte tøyes strikken betydelig i forhold til det mandatet velgerne har gitt dem.
Røvik etterlyser større åpenhet blant lokalpolitikerne.
– Det er en demokratisk utfordring at politikere er så gjerrig i valgkampene med informasjon om hvem man kan tenke seg å samarbeide med. En ting er hva politikerne tillater seg å innføre av regler etter valget er over, en annen sak er hva velgerne fatter når de stemmer på partiene.
– Kan føre til politikerforakt
Professor Kjell Arne Røvik mener politikernes manglende åpenhet kan føre til politikerforakt.
– Velgerne kan tenke at det ikke nytter hva de stemmer på, fordi politikerne gjør akkurat hva de vil etterpå. Det kan helt klart være en kilde til politikerforakt.
Ordfører Dan Håvard Johnsen frykter imidlertid ikke at han mister tilliten til velgerne. Han hevder at han kun har fått positive reaksjoner på at han nå har gått over til Senterpartiet.
– Folk har stemt på meg fordi de vil ha meg som ordfører, og det vil de fortsatt. Professoren burde komme seg ut av universitetet, ta seg en kopp kaffe og bli mer realitetsorientert, sier Johnsen.
Professor Kjell Arne Røvik tror at politiske avhoppere og uvanlige samarbeid på tvers av partigrensene er noe man vil se mer av i fremtiden.
– Det er blitt gjort utrolig mange forhandlinger, så det meste av posisjoner og samarbeid har kommet på plass først etter valget. Man kan undres litt over hvorvidt politikere som har vært i slike forhandlingsprosesser burde vært mer meddelsom før valget.
