Hopp til innhold

Ny politisk trend i Kommune-Norge: – Kokkelimonke-koalisjoner

I flere kommuner samles «alle» de små og mellomstore partiene for å skyve ut valgvinneren fra ordførerkontoret.

Ordfører i Halden åpner fyllestasjon for biogass

Thor Edquist har klippet snorer som ordfører i Halden i åtte år. Nå har en rekke partier gått sammen for å overta makten i grensebyen fra Høyre.

Foto: Heidi Gomnæs / NRK

– Dette er kokkelimonke-koalisjoner. Det kommer av at floraen av partier i kommunestyrene er større. Da gir de avkall på noen av prinsippene sine for å velte den som fikk flest stemmer ved valget, sier seniorforsker Nils Aarsæther ved Norce.

Denne helga er det innspurt i forhandlingene om et av de siste ordførervervene som ikke er delt ut etter valget for en måned siden. I Halden tyder alt på at seks eller sju partier samarbeider om ordføreren, i dette tilfellet en fra enten Senterpartiet eller Arbeiderpartiet.

Dermed skjer det igjen at den soleklare valgvinneren – i dette tilfellet Høyre – ikke får noen som helst innflytelse de neste fire årene.

– Dyster utvikling

Aarsæther har fulgt norsk politikk i en årrekke. Og selv om det ikke er nytt at flere partier samarbeider, ser seniorforskeren en klart økende tendens til at det dannes svært brede koalisjoner for å sikre flertall på bekostning av valgvinneren.

Situasjonen i Halden er nemlig ikke unik. Dette er bare noen av flere eksempler fra hele landet:

  • Åmot: Høyre fikk ordføreren selv om de hadde mindre enn ti prosent av stemmene. Det ble mulig fordi Arbeiderpartiet og SV heller ville ha en Høyre-ordfører enn at valgvinner Senterpartiet skulle få vervet.
  • Bjørnafjorden: Terje Søviknes fra Frp mister ordførervervet til Ap selv om partiet hans fikk soleklart flest stemmer. Et samarbeid mellom MDG, KrF, Sp, Ap og SV gjør det mulig.
  • Steigen: Senterpartiet fikk 40,8 av stemmene. Men da SV, Ap, Venstre, Høyre og Frp ble enige om å samarbeide, endte ordførerkjedet hos SV.
  • Klepp: Fire partier var større enn Arbeiderpartiet, men Ap får likevel ordføreren takket være støtte fra seks andre partier. Det klart største partiet Høyre holdes utenfor.

– Egentlig synes jeg dette er en dyster utvikling. Det er ikke de politiske sakene som er motivene, sier Aarsæther.

Sigmund Rolfsen

Sigmund Rolfsen fra Arbeiderpartiet blir ny ordfører i Klepp etter at partiet hans fikk støtte fra Frp, Sp, KrF, MDG, SV og FNB.

Foto: Erik Waage / NRK

De største har blitt mindre

I rikspolitikken er det nærmest utenkelig at partier langt til høyre og venstre i politikken vil samarbeide om å danne regjering. I lokalpolitikken brytes imidlertid disse mønstrene oftere.

– Lokalt står kanskje partiene sammen om mange ting, og det er med på å legitimere at de samarbeider selv om de står langt fra hverandre i rikspolitikken. Dette lokale selvstyret har fått aksept hos rikspolitikerne, sier Aarsæther.

Nils Aarsæther

Seniorforsker Nils Aarsæther synes de svært brede koalisjonene i norsk politikk er tegn på en dyster utvikling.

Foto: Petter Strøm / NRK

Men også valgresultatet bidro til å gjøre en slik utvikling mulig. For første gang siden krigen fikk ingen partier over 25 prosent oppslutning på landsbasis. Summen av de fire store – Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Frp – er det klart laveste siden 1950-tallet.

Samtidig har både MDG og Rødt gjort sine beste valg noensinne, og også en rekke protestpartier gjorde gode valg.

Summen er derfor mange partier med plass i kommunestyrene.

Skyves ut etter åtte år

På valgnatta tenkte Haldens mangeårige ordfører Thor Edquist først at han skulle klare å samle støtte hos noen mindre pariter til å fortsette. Men så innså han at det å være soleklart største parti ikke var nok.

I en måned har nemlig de andre partiene forhandlet om å danne et flertall uten hans Høyre, som fikk 27,9 prosent av stemmene.

– På en måte kan vi si at slik er gamet. Samtidig må jeg innrømme at det føles litt feil når veldig små partier kan få uforholdsmessig stor makt. Det gjelder både i lokalpolitikken og i rikspolitikken, sier Edquist.

De siste årene har han styrt en koalisjon med fire partier. Han tror at det å ha med seks eller syv partier i et slikt samarbeid, slik det kan bli i hans hjemkommune, kan bli svært utfordrende.

– Alle partiene har lovet mye i valgkampen. Når så mange skal bli enige, så er det enten noen som må svelge mange kameler, eller så blir det mye støy.