Til sammen har flere tusen laks blitt chip-merket med små sendere i åtte elver verden over. Det skal gi en bedre oversikt over laksens vandring i havet.
Styreleder i ALI, Hans Kristian Kjeldsberg og felt-medarbeider, Tine Marie Hagelin under siste dag av chip-merkingen av laksen i Altaelva.
Prosjektleder for Salamotrack oppfordrer fiskere til å sette ut laksen som har slike sting og merking i buken. Ellers får de ikke samlet inn dataene til forskningsprosjektet.
Foto: Audun Rikardsen
I helgen ble de siste støingene trukket opp og merket i Altaelva. Merkingen er en del av prosjektet Salamotrack.
Til sammen har flere tusen laks blitt chip-merket med små sendere i åtte elver verden over. Det skal gi en bedre oversikt over laksens vandring i havet.
Prosjektleder for Salamotrack, Audun Rikardsen, forteller til NRK at laksen er en av de mest studerte dyreartene i hele verden. Men likevel vet man veldig lite om hva som skjer med den i havet.
– Det er i havet laksen vokser, og kan øke vekten sin tusen ganger fra den vandrer ut til den kommer tilbake, sier Rikardsen, som også jobber som professor i biologi ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet.
Ifølge Rikardsen har det inntil nylig vært vanskelig å kartlegge laksens vandring i havet. Men ved hjelp av små datamaskiner, eller elektroniske merker, som festes på laksen, kan man følge vandringen.
En del av hensikten med prosjektet er å få kunnskap, som på sikt kan forbedre forvaltningen i lakseelver.
– Hvis vi vet litt om hvordan forholdene er i de ulike områdene i havet kan vi på lang sikt bli bedre på å forutsi hvor mye laks som kommer inn, sier Rikardsen.
Nyansatt på Salamotrack prosjektet John Fredrik Strøm, med elektronisk merket støing. Strøm har ansvaret for analysering av dataene de får inn, og skal ta doktorgrad på laksens vandring i sjøen.
Foto: Audun Rikardsen
– 1000 kr i dusør
Utfordringen med merkingen Salamotrack benytter er at laksen må fanges inn på nytt igjen. Så prosjektet er avhengig av at folk rapporterer inn når de får merket laks på kroken.
– Vi har også utlovet en dusør på tusen kroner for hver innrapporterte merket laks.
Rikardsen har også en oppfordring til alle som skal fiske i Altaelva før Sankthansaften.
– Det vil gå en del laks som er merket i år. Hvis laksen du får er uskadd så vil vi at du setter den ut igjen. Den laksen gir vi ikke dusør for.
Arr og sytråd i buken
Regelen er at all merket støing med antenne ut gjennom buken skal settes ut, men hvis det er noen som ikke har arr med sytråd i buken så kan de avlive den. Da er det sannsynligvis fisk som er merket for to år siden.
Kontakt enten Alta Laksefiskeri Interessentskap, forvalter av Altaelva, eller Rikardsen selv. Nummeret til Rikardsen står på disse merkene.
Prosjektet får støtte av blant andre Norges forskningsråd og Alta laksefiskeri interessentskap, som også hjelper til med tilrettelegging av merkingen.
Forfatter av barneboka «Villaksen Salamon - og den store reisen», André Vaaler.
Foto: Vigmostad & Bjørke / Vigmostad & Bjørke
Barnebok
Første gang resultatene fra forskningsprosjektet ble presentert var i barneboken, «Villaksen Salamon - og den store reisen».
All data som er samlet inn i Altaelva ligger til grunn for historien i barneboken. I tillegg har de publisert resultater i vitenskapelige artikler.
– Vi vet at laksen vandrer mye lenger nord enn tidligere. Vi vet også at den utnytter polarfronten. Den går helt opp til Svalbard og ned mot Island, og den dykker ned mot store dyp. Vi har registrert den helt ned mot 900 meter, sier Rikardsen.
Utnytter situasjonen
I tillegg til jobben som forsker er Rikardsen en prisbelønnet naturfotograf. Han har blant annet blitt kåret til nordisk mester to ganger, og i fjor ble han norgesmester i naturfoto.
Han liker å kombinere forskerjobben med fotografering.
– Man kommer til plasser man normalt ellers ikke ville fått se. Da prøver jeg alltid å utnytte situasjonen.
Bildene han tar bruker han aktiv i formidlingen av forskningsprosjekter og i undervisning på universitetet.
