Hopp til innhold

Ønsker mer forskning på villaks

Forpakterne av Repparfjordelva mener Finnmarkseiendommen(FeFo) bør engasjere seg mer i villaksforskningen. Se video.

Video Kartlegger laksens vandring

Forskere radiomerker nå smolt for å se fiskens vandring i området.

Rolf Kollstrøm

Utmarkssjef i FeFo, Rolf Kollstrøm, hevder at de ønsker å støtte initiativ fra lokale forpaktere når det gjelder forskning i Repparfjordelva.

Foto: Finnmarkseiendommen

Repparfjordelva er en av elvene i Norge som i mange år har hatt svært gode resultater å vise til. Forpakterne savner imidlertid mer engasjement fra de som eier elva, FeFo.

Vest-Finnmark Jeger- og fiskeforening, vil ha mer forskning i Repparfjordelva - og mener FeFo ikke gjør nok.

– FeFo har til dags dato ikke gjort noe, men de er jo veldig nye som grunneier i disse områdene så vi har litt forståelse for det, sier nestleder i Vest-Finnmark Jeger- og fiskeforening, Knut Altmann.

– Et paradoks

Forskere fra Norsk Institutt for vannforskning, NIVA, er i disse dager i Repparfjordelva i Kvalsund kommune. Mellom 100 og 200 ungfisk merkes med sendere før de slippes tilbake i sitt rette element. Forskningsprosjektet er bestilt av NUSSIR, et gruveselskap som vil utvinne mineraler i fjellområdene som kranser fjorden, der også laksen beveger seg.

Forskningen er i sin helhet betalt av gruveselskapet, og skal avdekke hvordan laksen beveger seg i fjorden etter at den forlater Repparfjordelva. Forpakterne av vassdraget mener det er et paradoks at det er kommersielle aktører som står bak den første, grundige forskningen som er gjort i elva.

– Det er helt klart at FeFo også må se sitt ansvar i forhold til vassdragene ved at de er en grunneier, og at man ikke bare skisserer mot det å få inntekter i elvene. Jeg tror det har vært for mye fokus på det.

God fangstsatistikk

Fangststatistikken for Repparfjordelva viser svært høye tall de siste ti årene. I 2006 og 2008 ble det fanget nesten ti tonn laks, sjøørret og sjørøye, noe som plasserte vassdraget i landstoppen. Mens de fleste andre elver har registrert tilbakegang, har Repparfjordelva vist jevn framgang.

Altmann mener forskermiljøene i for stor grad unnlater å gjøre en innsats i elver som går bra.

– Det kommer vel av at man er mer interessert i kriser og det å løse de problemene, men også det at forskningsmidlene ligger veldig langt borte fra oss. Det er veldig vanskelig å få forskningsmidler i dag.

– Det lokalpolitiske, ikke minst FeFo som er grunneiere her, må ta mer initiativ i forhold til det politiske. De må få mer midler til å forske på elver man lykkes med, for å kunne være et eksempel for andre elver.

Har ikke inntektskrav

– Først må jeg imøtegå påstanden om at vi har et inntektskrav fra lakseelvene i Finnmark. Det er feil, sier utmarkssjef i Finnmarkseiendommen Rolf Kollstrøm.

– Vi har ingen krav om å tjene penger på driften av lakseelvene i fylket, tvert imot. Vi går med underskudd, uten at det skaper noen dramatikk verken for oss i administrasjonen eller i styret.

Han understreker at FeFo allerede er inne i et omfattende forskningsprosjekt som skal kartlegge den store nedgangen i sjørøyebestanden i Finnmark.

Når det gjelder fiskeforeningens ønsker om større engasjement rundt forskning i Repparfjordelva, svarer han:

– Vi skal selvfølgelig støtte initiativ fra lokale forpaktere i så henseende, men vi vil gjerne ta den diskusjonen direkte med forpakter.

Flere nyheter fra Troms og Finnmark