Hopp til innhold

Ingen politisk vilje til å gjøre noe med dette

Svovel- og tungmetallforurensingene fra den russiske grensebyen Nikel når langt inn i Norge. Likevel er det ingen partier i Finnmark som har denne saken i sitt program.

Nikel

Smelteverket i Nikel ligger bare 8 kilometer fra norskegrensen. Smelteverket har i mange år vært et betent politisk spørsmål - men ikke under årets valgkamp.

Bellonas leder Frederic Hauge

Bellonas leder Frederic Hauge.

Foto: Poppe, Cornelius / SCANPIX

Rett ved norskegrensen i Øst-Finnmark ligger det russiske smelteverket Nikel. Fabrikkpipene der har i 70 år spydd ut mer enn det samlet norske utslippet av Svovel.

Utslippene kommer også inn på norsk side. Nå reagerer miljøbevegelsen på den politiske viljen til å fronte saken.

– Vi finner det merkelig at ikke ett politisk parti i Finnmark har dette på sitt partiprogram under valget, sier Frederic Hauge i Bellona.

Runar Sjåstad

Fylkesordfører Runar Sjåstad (Ap).

Foto: Sigve Nedredal / NRK

Er enig i kritikken

De har sammen med Naturvernforbundet og Natur og Ungdom skrevet brev til fylkespolitikerne i Finnmark og etterlyst engasjementet.

Fylkesordfører Runar Sjåstad innrømmer at de har sviktet.

– Jeg tar den. Vi burde hatt synliggjort dette bedre i programmet, sier han.

Liten russisk interesse

Det har vært jobbet med utslippene i mer enn 20 år. På slutten av 1980-tallet førte den lokale aksjonen «Stopp Dødsskyene» til at det ble bevilget 300 millioner kroner til rensetiltak.

Så langt har russerne ikke vært interessert i å bidra selv – og der står saken.

Nå er pengene trukket tilbake – og det lokale engasjementet borte. Men kanskje har brevet fra miljøvernene fått politikerne i Finnmark til å våkne.

– Jeg tror at alle burde ha flagget denne saken høyere, sier Sjåstad.

Smelteverk i Nikel i 1996

Smelteverket i Nikel.

Foto: Skjalg Fjellheim / Scanpix

Flere nyheter fra Troms og Finnmark