Kommuneansatte som vil tjene penger på si har frie tøyler

– Vi har ikke noe sentralt register over hvilke andre private virksomheter våre ansatte driver eller er en del av. Det er en oversikt hver enkelt leder skal ha for sine ansatte, men vi har ikke hatt noe fokus på å samle inn denne informasjonen i et større register, sier kommunaldirektør for finans i Tromsø kommune, Oddgeir Albertsen til NRK.

Torsdag ble det kjent at enhetsleder for Brann og redning i kommunen, Nils Ove Sollid, granskes for flere forhold. Blant annet for å ha blandet privat- og jobbøknomi.

I tillegg til å være brannsjef i kommunene, driver Sollid et enkeltmannsforetak hvor han utfører oppdrag innenfor branntekniske spørsmål.

• LES OGSÅ: Kommunal toppleder granskes – tjener millioner på si

Sjekket åtte kommuner

NRK har kontaktet en lang rekke kommuner over hele landet. Ingen av dem har en samla oversikt over hvor mange kommunalt ansatte som driver privat næringsvirksomhet på si.

Vi har undersøkt tilstanden i åtte kommuner av forskjellig størrelse.

• Alta
• Arendal
• Bodø
• Harstad
• Lenvik
• Sør-Varanger
• Tromsø
• Vadsø

Sa opp jobben

Alta i Finnmark er en av kommunene vi har kontaktet.

Rådmann Bjørn-Atle Hansen innrømmer at heller ikke han vet hvem eller hvor mange av hans ansatte som tjener penger utafor jobben i kommunen.

– Vi er oppmerksomme på problemstillinga. Alta kommune har vært nødt til å behandle problemstillinga helt konkret, sier Hansen til NRK.

– Vi hadde for ei tid tilbake en ansatt som hadde et foretak ved siden av jobben i kommunen. Jeg vurderte hans virksomhet som i strid med kommunens interesse. Han fikk derfor beskjed fra meg om at det måtte ta slutt. Vedkommende valgte i stedet å slutte i jobben i kommunen. Han tjente vel mer penger gjennom sin private virksomhet, sier rådmannen.

• LES OGSÅ: Ansatte redde for dårlig rykte
  

Leier ut til kommunen

I finnmarkskommunen Vadsø sitter rådmann Jens Betsi og kan fortelle om vanskelige forhold på grunn av kommunepolitikere og kommuneansatte med egne næringsinteresser.

– Hos oss dreier det seg blant annet om utleie av boliger. Folk som har eiendom leier ut eiendommen til Vadsø kommune. Det kan skape problemer. For å komme vanskelighetene i forkjøpet har vi måtte lage en boligstiftelse som står mellom kommunen og utleieren. Dermed mener vi at det er skapt en større avstand mellom kommunen og utleier, sier Betsi til NRK.

• LES OGSÅ: Brannsjefen til de ansatte: – Jeg vil bidra for å få en best mulig prosess

KS tar tak

KS er kommunesektorens organisasjon.

Spesialrådgiver Lise Spikkeland i KS forteller at det kanskje allerede i 2014 kan bli enklere for en kommuneledelse å finne ut hvem som har verv eller driver næringsvirksomhet ved siden av jobben.

Det gjør KS gjennom å videreutvikle det såkalte Styrevervregisteret.

– Da skal det bli enklere og mer tilgjengelig både for dem som skal registrere sine verv og for allmennheten. Ideen er å bidra til åpenhet om roller og interesser for folkevalgte og ansatte i kommunesektoren. Når den nye løsninga er klar, vil informasjon om offentlig tilgjengelige verv og interesser som er registrert i Brønnøysundregistrene publiseres automatisk i styrevervsregisteret, sier Spikkeland.

• LES OGSÅ: Etikk og moral er ikke teori, det er praksis

– Må unngå rolleblanding

Nils Røhne er ordfører i Stange kommune i Hedmark. Han er også leder i Kommunesektorens etikkutvalg.

– Vi har sett problemet og er i ferd med å gjøre noe med det. Vi kan ikke akseptere en rolleblanding blant ansatte og politikere i norske kommuner. Kommunene må bli mer bevisst på problemene som kan oppstå i kjølvannet av ansatte og politikere som har private næringsinteresser. Mens Styrevervregisteret foreløpig er knyttet opp mot i hovedsak folkevalgte, vil utvidelsen gjøre det lettere å ha kontroll med de ansatte, sier han.

– Ser KS noen etiske utfordringer rundt en slik utvidelse?

– Nei, jeg kan ikke tenke meg til at det kan være etisk uakseptabelt at arbeidsgiveren skaffer seg en slik mulighet til å kontrollere at et regelverk blir fulgt, sier Røhne.