Hopp til innhold

I denne byen går «alle» i lysløypa

Snart har Tromsømarka like mange besøkende som Vigelandsparken.

Snart har Tromsømarka like mange besøkende som Wigelandsparken. 
Snøen har så vidt lagt seg, men for de ivrigste er skiføret allerede godt nok.

I denne byen går alle i lysløypa

Snøen har så vidt lagt seg i nord, men for de ivrigste er skiføret allerede godt nok.

– I helga hadde vi så mange som 3600 passeringer i lysløypa her i Tromsø, forteller Henrik Romsaas til NRK. Han er prosjektleder for Tromsømarka.

Kan få besøksrekord

– Våre tellinger viser at hele 600.000 personer vil passerer her på ett år. Det er et enormt tall for en by med bare 70.000 innbyggere, sier Romsaas.

Til sammenligning har Vigelandsparken i Oslo en million besøkende i året.

– Da må vi kunne si at våre tall er kjempehøye.

Målingene gjøres med sensorer som registrerer når folk passerer. Hvor de er plassert vil han ikke vise, i frykt for at de skal bli utsatt for hærverk. En av dem som blir registrert er Dag Sture.

– Det er fint å treffe andre folk i sporet. Man holder seg i god form. Selv med så lite snø som nå har de gjort en god jobb med å legge underlaget, så å gå på ski er ingen problem. Han har tatt fram skiene for å benytte seg av godværsdagen.

– Ja, man vet jo aldri hvordan været blir her, sier Dag Sture.

Bruker lysløypa til jobb

Mange bruker lysløypa til og fra jobb. Tromsø kommune har gjort beregninger som viser at når så mange bruker lysløypa forsvinner 1000 biler fra veinettet hver dag.

– Det er gledelig når vi ser hvor mange som står i kø og stamper hver morgen og ettermiddag i bilkø.

Tromsømarka-prosjektet ble vedtatt i 2011. Det er satt av 12 millioner kroner som skal brukes innen 2014.

Unik plassering

Lysløypa i Tromsø ligger lett tilgjengelig, og langs hele Tromsøya. At lysløypa er så tilgjengelig var også et av argumentene da Aker Solutions bestemte seg for å etablere seg i Tromsø.

Walter Olsen er en av dem som har tatt turen i lysløypa denne formiddagen.

– Jeg er pensjonist og har god tid, denne løypa er helt fantastisk. Vi er her hver dag, sier han.

Øyvind Hilmarsen, byrådsleder i Tromsø kommune, er også med og viser stolt frem området.

– Vi ser at Tromsømarka-prosjektet har vært en suksess. Man kan bruke dette friområdet til og fra jobb, man kan trene, og slipper å bruke buss og bilm sier Hilmarsen.

–Betyr det at dere vil fortsette å prioritere vedlikehold av disse områdene?

–Dette driftes stadig bedre og bedre, og vi prioriterer å legge til rette for at løypene våre skal bli brukt.

Nå skal denne kunnskapen spres til andre steder i landet.

Henrik Romsaas

Henrik Romsaas, prosjektleder i Tromsømarka.

Foto: Eskil Mehren / NRK

Prosjektlederen har fått invitasjon til å snakke på en nasjonal konferanse om tilrettelegging for turstier, og lysløyper som transportårer både sommer og vinter,

Det har til tider vært konflikter mellom skiløpere og andre turgåere i løypa.

– Det vi har gjort her i Tromsø er å avvæpne sambrukskonfliktene, som vi kaller det for. De siste to årene har vi gjort oss gode erfaringer om hva som skal til for å få folk til å bruke turløypene. De som går her har en plass, de som går på ski har en plass, hunder er akseptert, tohjulinger er akseptert. Vi ser også at folk bruker sparken sin her, sier Henrik Romsaas.

Sammenlikner Tromsø med New York

– Vi har hatt som mål at dette skal være samtaletemaet under morrakaffen og lunsjen, og at man skal bli inspirert av hverandre. Det er slik vi får alle med på dette. Jeg kan si hva jeg vil, men når folk begynner å legge ut bilder fra turløypa til og fra jobb på Facebook skaper det oppmerksomhet. Vi må vel nesten til Central Park for å finne noe tilsvarende, sier Romsaas.

Og han fortsetter:

– Når vi argumenterer til politikerne for å få penger til tråkking bruker vi samferdselsargumentet sterkt. Det at så mange bruker lysløypa gjør at dette også er en del av transportnettet.

– Våre tellinger viser at folk er i løypa allerede klokka 05:30, da må vi også være i gang med å tråkke løypene slik at hovedferdselsåra er tråkka med gråsone og skispor.

– Snart trenger vi to tråkkemaskiner for å dekke opp alt. Da skal vi argumentere for at tråkkemaskinen kan kjøpes som en brøytebil, avslutter han.

Nye triks blir stadig tatt i bruk for å tvinge oss i aktivitet. Plutselig fjerner arbeidsgiveren din halvparten av parkeringsplassene og tilbyr deg istedenfor et fett garderobeanlegg og sikker sykkelparkering. Og en dag må du begynne å stå tidligere opp om morgenen, fordi ungene insisterer på at det er mer gøy å gå enn å bli kjørt til skolen. Arkitekter og byutviklere er nå på hugget for folkehelsa.

Puls: kappløp mellom drosje og ski