NRK Meny

Hun ser på klimaet for 50 millioner år siden

Ei leirsøyle kan fortelle uante ting.

Catherine Stickley

Catherine Stickley om bord på forskningsskipet 'Lance' i Arktis.

Foto: Picasa 2.0 / NRK

Artikkelen er flere år gammel.

Med ei søyle av leire fra havbunnen på cirka en meter kan maringeologene om bord på forskningsfartøyet ”Lance” stipulere fortidsklimaet et par tusen år tilbake i tid.

Overraskende funn

Men om bord på ”Lance” jobber også forsker Catherine Stickley, som er tilknytta Universitetet i Tromsø og Norsk Polarinstitutt, som på dette toktet er med for å assistere de andre. Hennes prosjekt går atskillig lengre tilbake i tid, hele 50 millioner år.

Sommeren for fire år siden fikk Catherine tilgang på havbunnsmateriale fra polbassenget i Arktis, der en svensk og en russisk isbryter åpna isen og et boreskip drillet seg ned til 430 meters dyp og tok ut kjerneprøver. Av en slik kjerne med havbunnssedimenter, fikk Catherine Stickley og Nalan Koc fra Norsk Polarinstitutt tilgang på en 100 meter langt stykke som tilsvarer avsetninger fra den perioden som kalles midt-eocen.

Havbunnsmaterialet strakk seg fra om lag 45 til 50 millioner år tilbake i tid, og Catherine Stickley, som har gransket materialet de siste fire årene, sier at de har gjort mange og svært overraskende funn.

- Når vi tar geokjemiske analyser av det vi finner, kan vi fastslå at temperaturen på havet må ha vært 12–15 grader varmere enn i dag, sier hun. Vi fant en rekke arter av alger dekket av kiselskall, og mange av sortene er arter vi ikke finner igjen i dag. Japanske forskere jobber nå med å artsspesifisere en del av disse funnene, så det er stor internasjonal interesse for denne perioden og det livet som fantes i havet.

- Vi har fått opp noen av de høyeste konsentrasjonene av mikrofossiler vi noensinne har sett, sier forskerne. I enkelte av prøvene fant de 100 millioner alger per gram, noe som forteller litt om størrelsen på organismene. De er svært små, mange av dem mellom 5-15 mikron.

Marine diatomer

Diverse marine diatomer funnet i havbunnsprøver fra midt-eocen.

Foto: Catherine Stickley/Nalan Koc, Norsk Polarinstitutt
Crysophyte cyste

Crysophyte cyste.

Foto: Catherine Stickley/Nalan Koc, Norsk Polarinstitutt
Diatomer

Diatomer

Foto: Catherine Stickley/Nalan Koc, Norsk Polarinstitutt

- It`s amazing

Funnene våre får forskerne til å anta at det var et mye varmere hav i disse områdene, med mye tilsig av ferskvann fra elver i omliggende strøk. Sedimentene tyder også på områder av skoger og trær, og dette var i perioden da krokodiller og andre øgler fantes i landområdene rundt Arktis. Funnene kan tyde på at isdannelsen i Arktis startet i denne perioden, ikke for bare 13-14 millioner år sia, slik mange har trodd til nå.

- Hva nytte har dere av å forske på fossiler fra 50 millioner år siden? Jeg spør Catherine Stickley.

- Først av alt: It’s amazing. It is really amazing, utbryter hun. - Dette er de eneste prøvene som er tatt så dypt i disse områdene av kloden. Når vi nå presenterer forskningsresultatene våre, forteller vi verden om noe som ingen før har sett eller studert. Vi kan fortelle noe om årstidsendringer, isdannelse og vekst av marine organismer fra midten av eocen-perioden på jorda. Det er jo i seg sjøl fascinerende. Men vi kan også se på eocen og komme med antagelser om framtida. Hva kan skje med jorda dersom vi nå går inn i en ny varm fase hvor polisen forsvinner der nordområdene dekkes av et oppvarmet hav?

Jeg kan ikke unngå å spørre henne: Will this new work make you famous and rich?

Hun ler hjertelig. - Verken rik eller berømt, - enn så lenge, sier Catherine Stickley. - Men med fortsatt mye arbeid foran mikroskopet, og med en del gjørme på hendene.

Følg Sylvis klimajakt her.