Det er over. Arbeidsleder på dagteamet, Dorthe Klitgaard Kristensen, klapper sammen holderne på multicoreren, instrumentet som har henta havbunnen opp i dagen.
På dekket står kasser med forskningsmateriale og de reingjorte prøvetakingsrørene. Inne på laben står stabler med bokser, der de mikroskopiske bunnorganismene har trukket til seg rød farge og derfor er lettere å se når det virkelige sorteringsarbeidet tar til. Det ryddes og pakkes ned, og årets jakt etter fortidsklima på havbunnen er over.
På toktet om bord i ”Lance” er det henta opp 172 havbunnsprøver fra 64 stasjoner. De har igjen blitt delt i massevis av tynne sjikt og er fordelt mellom forskergruppene.
- Når det gjelder foraminiferer, de encellede dyrene med kalkskall, har vi ca 500 prøver totalt, sier forsker Dorthe Klitgaard Kristensen fra Norsk Polarinstututt og er svært fornøyd med årets tokt.
I en verden med stor nedsmelting i nordområdene er det viktig å forstå prosessene mellom hav og klima. Det er dette forskerne fra toktet på Lance har fordypet seg i.
Resultater allerede
Sammen med seniorforsker professor Nalan Koc har maringeolog Dorte Klitgaard Kristensen studert mikroskopiske dyr og planter i dette området av Svalbard på fjerde året.
Etter tre års målinger viser forskernes foreløpige resultater endringer i bunnfaunaen, noe som sannsynligvis skjer som følge av økt havtemperatur.
Bunnorganismene er følsomme og reagerer raskt på endringer i havsirkulasjonen. Derfor er de viktige indikatorer når det skjer noe med havklimaet på kloden. Forskning på havbunnen gjøres for å forstå økologien bedre og for å tolke tidligere tiders temperatursvingninger.
- Men slik forskning er også viktig når det gjelder å lage bedre modeller for klimaforandringer i framtida, sier professor Koc.
SciencePub
De har vært mange kvinner om bord.
- Dette er ikke resultat av noen kjønnskvotering, sier Nalan Koc, - jeg inviterer med meg kollegaer med fagbakgrunn som gjør at vi best mulig kan sette sammen våre resultater og se på det vi finner i et helhetsperspektiv. Men det er gledelig at det finnes så mange dyktige kvinner på fagområdet maringeologi, understreker hun.
Det er polarårsprosjektet SciencePub som er har gjennomført dette toktet på nordvestkysten av Svalbard. Dette prosjektet gjør feltarbeid flere steder i nordområdene for å finne ut hvordan de naturlige klimaendringene i Arktis har vært i den siste interglasiale - glasiale periode (mellomistid og istid), det vil si de siste ca 130 000 årene.
Nå tar forskerne fra toktet på ”Lance” sine bunnprøver med tilbake til sine respektive forskningslaboratorier og jobber videre med dem.
- Allerede i januar neste år samles de for å sammenligne resultater med tanke på videre presentasjon av stoffet, avslutter seniorforsker Nalan Koc ved Norsk Polarinstitutt.
– Fornøyd med årets tokt?
– Ja, svært fornøyd. Spesielt for alle prøvene som er tatt og for at hele toktet er vel gjennomført uten problemer av noe slag.
Jeg tilslutter meg, og takker for interessante dager om bord i ”Lance”.
Vil dere lese mer om Det Internasjonale Polaråret og de mange prosjektene der, ligger det jevnlig oppdatert stoff på deres nettside
Det er det andre toktet jeg har fått delta på under Det Internasjonale Polaråret, og de som vil lese om vårens tokt til Framstredet, finner fortsatt bloggen fra turen med KV Svalbard inn i isen på 80 grader nord