NRK Meny
Normal

Dansker, litauere og svensker redder reiselivsbransjen

De selger Senja, norsk mat og norsk natur. Men de kommer fra hele Europa. Norsk ungdom er vanskelig å rekruttere.

hamn

På Hamn i Senja arbeider det folk fra mange land: Fra venstre: Hanna Kramvig (norsk), Viktor Blichfeldt (dansknorsk), Andreas Thoresen (norsk), Pavelas Scerebea (litauer), Carlos Souto (spansk) og David Hunhammar (svensk).

Foto: Linda Pedersen / NRK

– Å jobbe i denne bransjen krever at du står på og jobber mye når det er høysesong. Da er det jobbing kveld og helger og det er et høyt trykk, sier Eli Pedersen ved Hamn i Senja.

hamn

Driftsleder Eli Pedersen skulle gjerne hatt flere nordmenn i staben. Men for turistene sin del tror hun ikke det spiller noen stor rolle.

Foto: Linda Pedersen / NRK

Skal du kjøpe deg en kopp kaffe på Hamn i Senja, treffer du kanskje en svenske eller en greker bak disken. Kjøkkensjef Pavelas Scerbea fra Litauen lager torsketunger, boknafisk og andre nordnorske delikatesser.

På reiselivsanlegget Hamn jobber det 32 mennesker i sommersesongen. De færreste er nordmenn. Enda færre kommer fra Senja, forteller driftsleder Eli Pedersen.

Hundre prosent avhengig

Reiseliv- og hotellfag ligger på nest sisteplass i antall søkere ved Samordna Opptak. Laber popularitet blant norsk ungdom gjør reiselivsnæringa totalt avhengig av utenlandsk arbeidskraft.

– De er hjertelig velkommen og vi er hundre prosent avhengig av dem for at samfunnet vårt skal fungere i dag, sier avdelingsdirektør Geir Solheim i NHO Reiseliv.

hamn

Danske Mogens Wium har funnet sin havn i Hamn i Senja, og bosatt seg her.

Foto: Linda Pedersen / NRK

På reiselivsanlegget Hamn i Senja jobber det folk fra ti forskjellige nasjoner. Spania, Hellas, Litauen, Danmark, Sverige, Irland og Russland er blant nasjonene som er representert her. Driftsleder Eli Pedersen er en av svært få nordmenn – for ikke å snakke om Senja-væringer – i staben.

– Det er noe med plasseringen. Vi er jo ikke akkurat i verdens navle, selv om vi liker å føle oss som det, sier Pedersen flirer.

Ugunstig og lite attraktivt

Men så blir hun mer alvorlig, og legger til:

– Det er ikke mange ungdommer eller mange ressurser rundt om her, det er det ikke. I tillegg er det sånn i denne bransjen at du må jobbe på tidspunkt som norske ungdommer ser på som ugunstige. Det blir helger og det blir kvelder, og dessverre er det blitt sånn at mange ikke synes dette er så attraktivt lenger, rett og slett, sier Pedersen.

Tall fra Samordna Opptak viser at 711 personer søkte på reiseliv og hotellfag som sitt førstevalg. Bare kategorien landbruk, som også omfatter akvakultur og fiskeri, hadde færre søkere. Disse to utdanningsområdene har også langt færre studieplasser.

hamn

Det norske flagget ønsker turistene velkommen. Men innenfor dørene møter de et internasjonalt miljø.

Foto: Linda Pedersen / NRK

Utrolige muligheter

Solheim sier at selv om reiselivet ser positivt på den utenlandske arbeidskraften i bransjen, er det viktig at kulturformidling er ekte. Han vil ikke gå i fellen som Finland for eksempel har gjort, men å kle studenter i samisk drakt i nisselandet.

– Slikt vet vi at turistene reagerer negativt på, sier han.

NHO-direktøren mener ungdom må bli mer bevisste på hva reiselivsnæringa har å by på.

– Du har utrolige muligheter i hotellnæringen. Det som er spesielt med reiselivet er at du kan starte i oppvasken eller som kokkelærling, men har du guts og driv, så ender du som leder uten at du må ha den utdanningen som andre bransjer krever, sier Solheim.

Inntil videre kan kjøkkensjef Pavelas Scerbea fra Litauen se frem til flere sesonger i Hamn.

– Jeg synes det er et veldig flott sted, og jeg har det fint her, sier han.

hamn

32 ansatte jobber på Hamn i Senja i høysesongen. Av disse er det svært få nordmenn.

Foto: Linda Pedersen / NRK