NRK Meny
Normal

Hele Norge kan lære av hvordan døve Rahaf har blitt basketspiller

15 år gamle Rahaf Alesmael er flyktning fra Syria, døv, og basketspiller. Folkehelseminister Åse Michaelsen er imponert over hvordan Tromsø idrettsråd har lagt til rette for at Rahaf og flere hundre andre flyktningbarn kan delta i idretten.

Rahaf med ballen

MESTRING: Rahaf Alesmael har spilt basketball i under ett år, men har blitt ganske god på kort tid.

Foto: Petter Strøm / NRK

– Målet er å vise at idretten har en verdi i seg selv, men at den også har en del andre gode ringvirkninger når det gjelder for eksempel trivsel og folkehelse. Jeg håper absolutt at ministeren kan ta med seg aktivitetsguide-tankegangen videre, sier Britt Leandersen, leder for integreringsarbeidet i Tromsø idrettsråd.

Britt Leandersen

VIKTIG: Britt Leandersen i Tromsø idrettsråd har sett viktigheten av å få innvandrerbarn inn i idretten.

Foto: Petter Strøm / NRK

Torsdag var eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen på besøk i Tromsø. Hun ønsket innspill til Folkehelsemeldingen 2019. Leandersen fra idrettsrådet var på plass for å presentere aktivitetsguidene i Tromsø.

To dager tidligere var Stakkevollhallen i Tromsø fylt av ivrige jenter med basketballer. Og en døvetolk. 15 år gamle Rahaf Alesmael kom til Tromsø fra Syria. Hun er døv, og elsker basketball.

– Jeg kan ikke tegnspråk i det hele tatt, men vi kommuniserer likevel ganske greit, ved hjelp av fingerspråk og gestikulering, sier trener Morten Aleksander Larsen.

– Rahaf har masse energi, og hun er svært ivrig. Hun er en av de spillerne som har tatt de største stegene på trening, forteller han.

Innimellom får treneren hjelp til kommunikasjonen fra en døvetolk. Dette er noe aktivitetsguidene til Tromsø idrettsråd har fått på plass.

Rahaf og treneren

FINGERSPRÅK: Trener Morten Aleksander Larsen kan ikke tegnspråk. Men han klarer likevel å kommunisere med Rahaf Alesmael.

Foto: Petter Strøm / NRK

Store fordeler

– Vår jobb er å legge til rette og hjelpe barn med innvandrer- og flyktningbakgrunn inn i idretten. Vi hjelper dem med å komme i kontakt med idrettslagene, vi forteller dem om hva de skal ha med på treningene, hvorfor det er viktig å komme tidsnok, og hvordan de skal komme seg på trening. Og vi kan bidra med tolk, hvis det er nødvendig, sier aktivitetsguiden Hakima Mabrour.

Hakima

GLEDE: Hakima Mabrour opplever at jobben som aktivitetsguide gir både barn og voksne glede og muligheter, både på og utenfor idrettsbanen.

Foto: Eric Kama Steinberg / NRK

Hun har bodd i Norge i over 20 år. Hun har selv sett hvordan hele familier kan dra nytte av at barna er med i idretten.

– Barna får venner, de blir sosiale, de får et nettverk. Vi ser også at foreldrene blir kjent med andre foreldre, og danner egne nettverk. Det er mange som har fått jobb etter å ha kommet i kontakt med andre gjennom idretten, sier hun.

Rahaf og laget

VENNER: Rahaf Alesmael har fått mange venner gjennom basketballen.

Foto: Eric Kama Steinberg / NRK

Inspirasjon for andre

Flere kommuner, blant andre Trondheim, Bodø og Oslo har sett til Tromsø for å la seg inspirere av aktivitetsguidene.

– Gjennom aktivitetsguidene oppnår du ikke bare deltakelse i idretten for en allerede sårbar gruppe, men du får til et arbeid med familien til disse ungene. Det gir utslag blant annet når det gjelder folkehelse, kulturforståelse og rettighetsarbeid, sier Britt Leandersen i Tromsø idrettsråd.

Og eldre- og folkehelseminister, Åse Michaelsen, lot seg imponere.

– Alle sånne gode innspill er viktig å ta med. Det viser at det er mye bra arbeid i kommunene som vi kan lære av og ta med oss inn i arbeidet med folkehelsemeldingen. Dette er et eksempel på viktigheten av å se helheten, og at for eksempel idrettsdeltakelse kan spille inn på andre områder, sier hun.

Åse Michaelsen

MANGE GODE INNSPILL: Eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen lot seg imponere av variasjonen i innspillene hun fikk til arbeidet med folkehelsemeldingen.

Foto: Petter Strøm / NRK