NRK Meny
Normal

– Blant de høyest prioriterte målene til Taliban

UNE avslo Majeed Majeedis asylsøknad, selv om hans firma i Afghanistan jobbet med å sette opp sikkerhetssystemet i den norske ambassaden. Det reagerer Norsk organisasjon for asylsøkere på.

Majeed Majeedi

Majeed Majeedi og hans familie flyktet for livet fra Afghanistan etter å ha jobbet for NATO-styrkene i landet. Men selv om en av jobbene var for den norske ambassaden, får ikke familien bli i Norge.

Foto: Aslak Ballari

Andreas Furuseth, juridisk rådgiver i NOAS

Andreas Furuseth, juridisk rådgiver i NOAS.

Foto: Pressebilde

Juridisk rådgiver i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS), Andreas Furuseth, mener UNE tar feil når de sier at afghanere som har samarbeidet med internasjonale styrker ikke er mål for Taliban.

– Det man vet er at afghanske personer som har jobbet for internasjonal tilstedeværelse i Afghanistan er blant de høyest prioriterte målene for Taliban i landet. Angrep på slike personer har faktisk økt betraktelig de siste årene, sier Furuseth.

Sikkerhetssystem i norsk ambassade

Georg Magne Rønnevig

Seksjonssjef Georg Magne Rønnevig i UNE.

Fredag fortalte NRK om afghanske Majeed Majeedi, som ikke får bli i Norge.

Han, hans kone og to barn lever nå i uvisshet etter at deres asylsøknad er avslått både av UDI og UNE.

UNE avslo hans asylsøknad, selv om han jobbet for den norske ambassaden i Kabul og for amerikanske styrker i Afghanistan.

Utlendingsnemnda tror ikke på Majeedis påstand om at Taliban nå truer han på livet i Afghanistan.

Selv om det stemmer at han har arbeidet for NATO-land i hjemlandet, holder ikke dette for å få opphold i Norge, sier seksjonssjef Georg Magne Rønnevig i UNE.

– Vi har i vår vurdering tatt utgangspunkt i at han har jobbet slik han sier. Men vi mener det er mange som har jobbet for utenlandske styrker som ikke risikerer forfølgelse i dag, sier han.

(Artikkelen fortsetter under kartet)

Mener flere sivile blir drept

Laster kart, vennligst vent...

Norges ambassade i Kabul, hvor Majeedis skal ha jobbet med det norske sikkerhetssystemet.

NOAS reagerer på UNEs behandling av afghanere som har jobbet for Norge. Han mener Norge bør vise forsiktighet med å sende personer med hans bakgrunn tilbake til Afghanistan.

– Det er stor fare for dere sikkerhet når de utfører arbeidet på vegne av internasjonale styrker, og så kan helt klart situasjonen være annerledes når man har forlatt Afghanistan og kommer tilbake, sier Furuseth.

Han mener det er flere grunner til at Taliban kan vise interesse for slike som Majeedi.

– Enten for å straffe dem for det de mener er foræderi, ved at de har bidratt i kampen mot Taliban, eller for å sende et signal til andre som gjør slikt arbeid om hva som skjer når man samarbeider mot Taliban. Det er også en mulighet for Taliban å få informasjon om internasjonale styrker, ambassader eller lignende, sier han.

Han mener norske myndigheter har lagt seg på en for streng linje.

– Det er vanskelig å vite hva som skjer med en person når han returnerer til Afghanistan. Men det er ikke slik at man må dokumentere at det er stor sannsynlighet for å bli drept, men at det er en reel fare for at et angrep vil skje.

I saken om Majeedi så tviler ikke UNE på at han har jobbet for internasjonale styrker, men stridens kjerne er altså om dette utgjør en fare for ham.

Det mener NOAS at det gjør.

– Antall sivile ofre er det høyeste i Afghanistan siden FN startet registreringen av denne type angrep. Hvis de mener at det er sikrere i Afghanistan nå, eller at de går mot en sikrere framtid, så er vi klart uenige, sier han.

Majeed Majeedi og hans familie i Vadsø flyktet for livet fra Afghanistan etter å ha jobbet for NATO-styrkene i landet.
Nå frykter han igjen for livet, fordi norske myndigheter avslår asylsøknaden, og vil sende familien tilbake til Afghanistan.
.

Majeed Majeedi og hans familie i Vadsø flyktet for livet fra Afghanistan etter å ha jobbet for NATO-styrkene i landet. Nå frykter han igjen for livet, fordi norske myndigheter avslår asylsøknaden, og vil sende familien tilbake til Afghanistan.