NRK Meny
Normal

Forskere skal finne ut hvordan sjødeponi påvirker fjordene

Sintef har fått i oppdrag fra regjeringen å skaffe mer kunnskap om bruk av sjødeponi i gruveindustrien.

Per Helge Høgaas

Prosjektleder Per Helge Høgaas starter til neste år opp undersøkelsene om konsekvensene av gruveindustriens bruk av sjødeponi i norske fjorder

Foto: Allan Klo/NRK

– At miljøorganisasjonene er skeptiske og stiller spørsmål synes jeg er flott og riktig, sier Per Helge Høgaas i forskningsselskapet Sintef om utslipp av gruveavfall i sjøen, såkalt sjødeponi, i bergverksindustrien.

– De har et berettiget utgangspunkt i å stille spørsmål rundt konsekvensene, og det er noe de bør gjøre. Det er ikke tilfeldig at vi har fått penger til sjødeponi-prosjektet fra regjeringen, fortsetter han

Over nyttår starter eksperter fra en rekke forskningsmiljø i Norge arbeidet med å få mer kunnskap om nettopp sjødeponi.

Til sammen 22 millioner kroner har Sintef fått fra regjeringen til å utrede bruken av sjødeponi, som altså er gruveselskapenes svar på å fjerne avfallet fra mineralindustrien.

I tillegg legger Sintef og andre forskningsinstitusjoner seks millioner kroner på bordet.

Gruvekonferanse

Denne uka var bergverksindustrien samlet til en miljøkonferanse på Gardermoen.

Foto: Allan Klo/NRK

– Mye vi ikke vet

Denne uka deltok prosjektlederen i Norsk Bergverksindustris miljøkonferanse på Gardermoen, hvor han orienterte om forskningsprosjektet.

– Vi skal jobbe med mer forståelse og kunnskap om konsekvensene. Og det er mye vi ikke vet, men vi vet også mye basert på at næringen har en 100 års lang erfaring med denne typen problemstillinger, forklarer Høgaas.

Nylig sa Miljødirektoratet nei til Nordic Minings planer om sjødeponi i Førdefjorden i Sogn og Fjordane. Men fortsatt er det uvisst om kobberselskapet Nussir får ta i bruk den nasjonale laksefjorden Repparfjorden i Vest-Finnmark til sjødeponi. En avgjørelse om utslippstillatelsen der er ventet før årsskiftet.

– Livet kommer tilbake

Sydvaranger Gruve i Kirkenes i Øst-Finnmark har brukt sjødeponi i Bøkfjorden i flere år. Der har bunnfaunaen blitt påvirket.

– Det er en konsekvens av de store mengdene som slippes ut, og at man får en nedslamming av havbunnen i umiddelbar nærhet av der utslippet skjer. Samtidig viser også undersøkelser som Sydvaranger Gruve har gjennomført at livet kommer tilbake. Sjødeponi påvirker havbunnen, men det er grunn til å tro at livet vender tilbake, sier Høgaas.

Repparfjord

Repparfjorden i Vest-Finnmark har beskyttelse som nasjonal laksefjord. Likevel kan det bli tillatt med sjødeponi i fjorden fra gruveselskapet Nussir.

Foto: Allan Klo

Har erfaring

Ifølge Per Helge Høgaas er det flere fjorder som peker seg ut som interessante å se nærmere på.

– I for eksempel Bøkfjorden, Ranfjorden og Repparfjorden har man tidligere hatt virksomhet med deponering i sjø, og der har man et særlig godt grunnlag for å vurdere konsekvensene. Slik sett stiller disse fjorden seg annerledes enn den prosessen vi ser i Førdefjorden, hvor man har planer om å deponere til en sjø hvor man ikke har hatt tidligere virksomhet, sier han.

Forskningsprosjektet til Sintef skal være i gang til neste år og vil gå helt til 2019.