Hopp til innhold

Forsker i Nansens kjølvann

Stort norskrussisk forskningstokt startet tirsdag.

Nansen-ekspedisjon

Deltagere på Sibir-reisen i 1913 om bord i «Correct». Foran fra venstre : Fridtjof Nansen, Stephan Vasilievitsj Vostrotin, gullgruveeier og medlem av guvernementsrådet (Duma) fra Jenisejsk, Johan Samuelsen, kaptein om bord i «Correct». Bak fra venstre står : Jonas Lied, direktør for Det sibirske selskap, og lederen for reisen; Josef Gregorievitsj Loris-Melikov, sekretær ved den russiske legasjon i Kristiania.

Foto: Nasjonalbibliotket

100 år etter at polfarer Fridtjof Nansen reiste gjennom Sibir, har forskere nå kastet loss i Arkhangelsk i Russland og skal følge Nansens rute.

Om bord i havforskningsskipet «Professor Molchanov» er forskere fra Norsk Polarinstitutt, Universitetet i Arkhangelsk og UiT Norges arktiske universitet. Beslutningstakere og representanter fra næringslivet er også med på turen.

– Kobler mennesker

Sammen skal de følge samme rute som forretningsmannen Jonas Lied og Nansen seilte gjennom Sibir i Russland i 1913. Den gang var målet å etablere en nordlig handelsforbindelse.

Og med den stadig økende issmeltingen i arktiske strøk, er denne handelsruten nå tatt i bruk for alvor.

– En slik flytende konferanse er en veldig bra arena for å bygge nettverk og relasjoner. Det er isolert og man foretar en reise samtidig som man tilegner seg kunnskap. Man ser ting, opplever ting og lærer ting. Det er en sterk måte å koble mennesker fra tre ulike fagkretser og to ulike nasjoner. Samtidig er det en jubileumstur der vi ønsker å kaste glans over Nansens viktige tur for hundre år siden. Det er verdt å markere og kan kaste av seg både i nåtiden og i fremtiden., sier direktør for Norsk Polarinstitutt Jan-Gunnar Winther.

Kart

Forskningstoktet skal følge Nansens rute.

Viktig samarbeid

Prorektor for forskning ved den nye sammenslåtte utdanningsinstitusjonen UiT Norges arktiske universitetet, Kenneth Ruud, sier samarbeidet i arktiske områder er svært viktig for universitetet.

– Fra 1. august ble vi UiT Norges arktiske universitet og det er klart at de nordlige havområdene vil være viktige forskningsarenaer. Vi vil i løpet av høsten igangsette et strategiarbeid for UiT hvor vi også vil gi innhold til vår nye status som arktisk universitet, men tokt som dette, med fokus på samarbeid med våre naboer i nord, vil være viktige aktiviteter, sier han.

Flere nyheter fra Troms og Finnmark